Foberedelser til eventuelle studier

Det har gått en stund iden jeg nevnte studier, søknader, motivasjonsbrev og tidsfrister i bloggen min.
Siden den gang har all dokumentasjon (bortsett fra et vitnemål og et kursbevis som skal ettersendes) blitt sendt inn, og alt jeg kan gjøre er å vente.
Det er mye planlegging som må gjøres på kort tid, for hvis jeg kommer inn på studier har jeg bare en måned på meg til omveltningene.
Den ene forandringen som må planlegges er at ingen av ungene skal ha sfo- plass fra høsten av, mest sannsynlig.
Mannen min jobber jo ikke, så han er mye hjemme og vi har en helt fantastisk venn og nabo som kan se etter barna til vi kommer hjem, de dagene det er nødvendig.
Storesøster på 8 kan fint klare seg noen timer på egenhånd, men Lillesøster på snart 6 får ikke den tilliten riktig enda.
Da er sånne gode venner og naboer godt å ha.
Med god planlegging kan alt løse seg!

En annen ting jeg har tenkt på, tanken datt ned i hodet mitt i går kveld, er å prøve å få en ekstrajobb til.
I tillegg til helga jeg kommer til å beholde på sykehjemmet, har jeg lyst å prøve å få meg en hvilende nattevakt- stilling for å spe på studielån og stipend litt.
Da klarer jeg meg kanskje uten å ta så mye ekstravakter i tillegg til skolearbeidet også.
Jeg har jo ikke lyst å slite meg helt ut, og jeg vil tilbringe fritiden min sammen med familien.
Om natten sover vi jo uansett, så om jeg jobber litt da gjør liksom ingenting.

Fortsatt går jeg rundt i spenning, og fortsatt krysser jeg alt jeg har for at jeg kommer inn på skolen.
Det er virkelig alt som betyr noe akkurat nå, miljøforandring.
Jeg har jo selvfølgelig også veldig lyst til å studere fulltid, det er jo hovedgrunnen.
Det er bare grusomt å holdes sånn på pinebenken, helt fram til midten av sommerferien…

I mellomtiden har jeg en eksamensoppgave jeg må gjøre ferdig, en hage som må ordnes opp, en førekort jeg har tenkt å begynne på og familie g gode venner å ta vare på.
Tiden skal alltids bli fylt opp av andre tanker en studier og søknader, og tiden skal klare å gå fort.
Det er allerede tre mnd siden jeg la inn søknaden min, og det er faktisk “bare” to mnd og tjue dager igjen til jeg får et svar, så jeg er over halvveis i ventetiden.

Scrappet kort og kroppspeeling

Jeg var en tur i bokhandelen i dag, og der fant jeg en nydelig kjøleskapsmagnet.
Jeg tenkte med en gang på en god venn og nabo da jeg så den, så den ble kjøpt!
Da jeg kom hjem, fant jeg ut at jeg måtte lage et kort å gi sammen med magneten, så det ble gjort:

Kortet er enkelt pyntet, for jeg synes mønsterarket var pynt nok i seg selv.

Innsiden av kortet, med lomme for magneten

Detaljbilde av pynten

Detaljbile av pynten

Detaljbile av magnetlommen

Teksten på magneten

Jeg hadde også lyst å gi bort noe kroppspleie, for denne personen er en helt fantastisk person som bestandig tenker på alle andre.
Uansett hvor mye hun har å stri med selv, er det alltid rom og kjærlighet til andre.
Jeg og min familie er så heldig å ha hun og hennes familie som gode venner, og det setter vi stor pris på.

Kroppspeeling med bruksanvisningstag

Det var morro å få utfordret kreativiteten igjen, så jeg skal prøve å ikke la det bli like lenge til neste gang.
I det siste har jeg surfet litt rundt i ulike scrappeblogger og funnet inspirasjon, og flere ting jeg ønsker å prøve å scrappe.
Jeg har også tenkt å få scrappet opp et lager med kort, for det er så kjekt å ha liggende.
Prøver også å få solgt litt på jobben, men det er dårlig med salg når produksjonen er fraværende…

Våren er her!

Solen skinner og det er varmt i lufta.
Gradestokken viser 17 varme.
Skillet fra i går har satt seg, og den verste rødmen i kinnene er over.
Ute tyter nabolagets unger fram fra sine mørke huler hvor de har vært skjult hele vinteren.
Latterhylene bærer langt, sykler som skrenser, grus som knaser under skoene.
Hunder som leker i sølepyttene i hagen.
Trær skal beskjæres, plenen rakes, bed skal mures opp, gjerder skal lages.
Grillen tennes opp, gode naboer og familie samler seg.
Den friske luften sprer seg i systemet og blander seg med lukten av jord, råtne blader og epler fra ifjor.

Man husker ikke dager, man husker øyeblikk.

Premie fra Foreldremanualen- Bezzerwizzer

I går dumpet det ned en koselig pakke i postkassa mi, og den pakken inneholdt spillet “Bezzerwizzer”.
Dette spillet var en premie jeg vant i Foreldremanualens temakonkurranse for desember- Familiejul.
Jeg vant med innlegget  Luke nummer 3- Refleksrebusløp.

I går ble da dette spillet pakket opp, og innviet, av meg, Mannen og en kamerat som var på besøk.
Reglene ble nøye lest før spillet ble satt opp.
Hus, swaper og bezzerwizere var noe som var nytt for oss alle, så man trenger noen minutter til å lese gjennom.
Da alt var lest og forstått var spillet i gang.
Det fungerer som et helt vanlig kunnskapsspill, men med mulighet for å bruke en swap som gjø at du kan bytte kategorier med motstanderen og bezzerwizzere som gir deg muligheten til å svare på motstanders spørsmål.
Med 10 spørsmålskategorier og ca 3000 spørsmål har man store variasjonsmuligheter.
Vinneren er førstemann til mål, men med disse nye brikkene kan man stikke mye kjepper i hjulene på hverandre, og skape mye morro underveis.

Her er spørsmålkategoriene. Man trekker fire av gangen, og de kan gi poeng fra 1-4 ettersom hvilken rekkefølge de ligger i.

Et oversiktsbilde av hvordan spillbrettet ser ut. Man spiller i lag, fra to og oppover. Kan være en eller flere på hvert lag.

Min brikke er den rosa, og her ser dere at jeg vant med goood margin!
Etter denne runden ville gutta ha revansje, men jeg vant den også, selv med gjentatte sabotasjeforsøk.
Et spill jeg liker!

Luke nummer 3- Refleksrebusløp

I går var det 3. desember, og i vår kalenderluke lå det en lapp med påskriften: Refleksrebusløp.
Dette går ut på at vi skulle merke en løype i skogen med reflekser, dele barna inn i grupper også skulle de navigere seg fram med hjelp av refleksene.
I forkant av denne aktiviteten hadde jeg og Mannen delt ut invitasjoner til folk i nabolaget, og på vår liste over påmeldte stod det 10 voksne og 14 barn da fredagen kom.
Mannen hadde også vært hos NAF og fått mellom 100 og 200 reflekser som vi kunne benytte til å merke opp løypa med.
Oppgaver til løypa og diplomer til barna ble skrevet ut og laminert.

Vi møttes opp kl 16.30 på fredagen, da hadde mørket rukket å senke seg over bygda, og forventningene til både store og små var skyhøye.
Vi hadde dessverre fått noen avbud i siste liten pga sykdom, bla vår egen Lillesøster, men vi ble likevel 6 voksne og 12 barn, så jeg syns oppmøtet var veldig bra.

Barna ble delt inn i tre grupper, 4 barn per gruppe.
En gruppe hadde en voksen, og to grupper hadde to.
Siste mann gikk i forveien til målstreken og fyrte opp bålet.
Gruppene ble sendt ut i intervaller, og jeg, Hund og en nabo hadde gleden av å lede første gruppe.
Vi fulgte en lysløype et lite stykke før vi fant de første refleksene og tok av inn i svarte skaugen.
Der var det helt ubeskrivelig pent!
Trærne var fulle av snø og rim og ungene lyste seg fram med lommelykter.

Et stykke ut i løypa måtte vi gjennom en passasje av trær hvor snøen og måten de stod på formet en tunnel.
Helt magisk var det!



Hund var helt i hundre, løp fram og tilbake, gravde og rullet seg rundt i snøen.
For anledningen hadde jeg knytt fast en refleks i halsbåndet hans, for refleksvesten hans har røket.

Løypa var ikke lang, ca 1 km, men det holder egentlig i denne settingen.
Det var 5 oppgaver fordelt i løypa, og ungene lo godt da jeg og naboen måtte hinke på et bein og synge Bæ, bæ lille lam.
Det var litt tungt på stien og med masse tøy, men ikke umulig. =)
En annen oppgave gikk ut på at vi skulle slukke lyktene våre og være helt stille en liten stund.
Hørte vi noe spesielt?
Vår gruppe var litt trege, så vi hørte bare gruppe to på denne oppgaven, men en av ungene var overbevis om at hun hørte en mus.

Vel framme i mål ventet det bål på oss, og vi kunne finne fram kakao og pølser fra sekkene våre.
Diplomer og gullmedaljer ble delt ut til alle ungene, og alle var enige om at dette var en opplevelse uten like.
Dette må gjentaes neste år også!=)

Forberedelser til adventskalender

Nå går det fort til 1. desember, og da skal adventskalenderen være klar igjen.
I år som i fjor, og året før der igjen, skal vi ha aktivitetskalender her i huset.
Her finner dere kalenderen som jeg laget i fjor, og denne fylles også i år opp med lapper med spennende aktiviteter for både store og små.

I år kommer vi til å gjøre litt ekstra ut av flere av aktivitetene, og vi kommer til å dra med flere av barna i nabolaget.
Nå driver jeg og mannen og planlegger en av adventstidens høydare, og det gleder vi oss til både liten og stor.
Jeg kan si så mye at det innvolverer skogen, lommelykter, bål og kos.
Mer utfyllende infor og bilder kommer etter endt aktivitet, og med all den planleggigen vi driver med, så kan dere virkelig glede dere!

Aktivitetene i år vil være:

*Bakedag
*Juleverksted
*Julemesse
*Kosekveld med boller og kakao
*Eventyrstund
*Hjemmekino
*Kinotur
Osv, osv.

Jeg jobber jo turnus, så jeg må velge aktivitetene litt etter hvordan jeg jobber.
De litt store tingene som flere i nabolaget kommer vi til å legge til helgedager.
Kjenner jeg gleder meg veldig til å komme i gang med både planlegging og utføring av kalenderen!
Tror dette kommer til å bli en fin adventstid. =)

Gleden av et godt nabolag

Jeg elsker nabolaget mitt!
Og da mener jeg virkelig elsker.
Jentene er nå så store at de får fly rundt i nabolaget og leke stort sett som de vil.
Alle deres beste venner bort bare en stenkast, med en veldig slagkraftig arm vel og merke, unna oss, og det er jeg så utrolig glad for.
På begynnelsen av sommeren i år flyttet også min manns bror med familie inn i samme huset.
Vi har også fått veldig god kontakt med våre barns venners foreldre, og jeg vil faktisk si at vi har blitt gode venner.
Det er så deilig å vite hvem ungene leker sammen med, hvor de oppholder seg, og faktisk kunne ha en god tone med foreldrene i nabolaget her.
En kopp kaffe hos en nabo, eller en bursdagsfeiring hos en annen nabo, et slag kort, eller komme bort å hilse på en fersk baby.
Senere i sommer kommer vi til å invitere til grillparty hjemme hos oss, og flere av barnas venner med foreldre blir invitert.

Jeg er virkelig takknemmelig for å bo i et sånt nabolag hvor alle har så god kontakt med hverandre, og alle kan snakke til hverandres barn uten at noen tar seg nær av det.
Noen ganger fungerer det til og med bedre om jeg eller mannen snakker til noen av våre venners barn og omvent.
Noen ganger er huset her så fullt av unger at jeg syns jeg vasser i dem.
Vi har juleverksted med flere av barna til stede, vi tar turer ut i skogen og griller, ute og leker i hagen eller inviterer barn med eller uten foreldre på bakst og kakao.

Som sakt, jeg elsker nabolaget mitt!

Hagearbeid og te- kos

I helga har vi så smått begynt i hagen hjemme. Det er et stort prosjekt, for hagen er forholdsvis stor, og den ser ikke ut.
Av mange ulike årsaker har ikke hagen blitt vedlikeholdt sånn som jeg ønsker de siste årene, men nok en gang går jeg løs med hevet hode og motet fatt.
Mannen har fått litt hjelp til å fjerne noen trær som skulle bort. De har også blitt delt, separert fra greiner og partert. Eller kløyvd heter det kanskje i floraverdene…?

Se på flinke mannen min!

Dette har blitt gjort på en liten hageflekk foran huset. Det som gjenstår der nå, er å få kløyvd de siste stubbene, kjøre bort kvisten og rake.
Det skal ikke behøve å ta så lang tid.
Bak huset er det derimot noget verre…
Masse løv som ikke ble raket bort i høst, epleskrotter, ujevn plen osv, osv. Jeg begynte å rake i går, og bare det gjorde underverker altså!
Pusen var selvsakt med, og hun løp og hoppet fram og tilbake og var utrolig bajas. Koste seg masse i finværet!

Pusen speider langt etter mus eller fugler hun kan leke seg litt med

Jentene var en del i hagen og lekte, hjalp litt til med å rake, og lekte litt med vennene sine rundt om i nabolaget her. Etter hvert fikk vi besøk av en venninne og sønnen hennes. Vi hadde egentlig tenkt å sette oss ut i finværet med kaffe, te og en nydelig sitronkake jeg bakte på lørdagen, men plutselig kom snøen og overtok for sola, så da var det ikke mye kos å sitte ute likevel.
Vi tok kaka og kaffe/te inne, og gikk ut en tur da sola endelit tittet fram igjen.
Da var det litt lek med frisbee og ringspill, og jentene fikk hjelpe pappa med å stable litt ved.

Å få lov til å hjelpe pappa er såååå stas!

På kvelden i går fikk jeg nok en gang bakeånden over meg. Jeg hadde veldig lyst til å lage biscotti, som jeg kan ha liggende til mine mange tekopper. Men jeg er egentlig ikke veldig glad i mandler, så de ville jeg bytte ut med valnøtter. Da kom jeg over en oppskrift på pepperkakestenger som jeg lagde til jul. De var inmari gode! Samme opplegg som biscotti, men litt anderledes oppskrift. Det jeg da gorde, var å kombinere de to oppskriftene. Tilsette litt, fjerne litt, og voila: Valnøttstenger blir til!

Tykke, fine valnøttstubber

De ble egentlig ikke like mye valnøttstenger som valnøttstubber da… De ble litt tykke, så de ble heller litt seige enn sprø. Men smaken var uansett helt nydelig! Neste gang kan jeg skjære de enda halvparten så tykke som disse ble.
Legger ut oppskrift neste gang jeg lager de.

Muffins og masse besøk!

I dag var dagen snuppene kom hjem igjen. Mormor fant plutselig ut at hun ville ha jentene en natt til, og da var ikke mor og far vonde å be!
Klokken rundt 11 ble de avlevert hjemme, og Storesøster var inne i ca 10 minutter før hun kledde på seg og forsvant ut igjen. Skulle være med en venninne og ake.
Inne ble Lillesøster sittende og leke med Polly Pocket mens mor lagde en runde med muffins. Kjøpte meg muffinsform på fredagen, og hadde veldig lyst å teste den ut.
Resultatet ble en runde med kanelmuffins, og en med double chocolate chip muffin:

Jeg må si at jeg er utrolig fornøyd med muffinsforma mi, og jeg skal sannelig investere i en sånn form til. Og kanskje to til store muffins.

Etter at Storesøster hadde vært ute og akt, kom hun, venninna, lillebroren til venninna, foreldrene og en venninne av meg med sønnen sin (phu) på besøk.
Det var veldig koselig. Etter en liten stund kom også svigerinna mi og magen innom en tur.
Så man kan trygt si det har vært både fullt hus og liv og røre her i heimen i dag!
Men utrolig koselig da!

Pepperkakebaking 5 desember

I dag ble luke nummer 5 åpnet i adventskalenderen, og der gjemte det seg pepperkakebaking. Jentene var på en måte litt klar over det fra før av, for antallet som skulle bake pepperkaker endte opp i 8. Da er det grenser for hvor hemmelig man kan holde den aktiviteten. Hehe.
Det kom som sakt 8 unger til oss, og vi var 4 voksne.
Jeg hadde sett fram til denne dagen med litt spenning  til hvordan det kom til å gå, og jeg må si jeg ble veldig positivt overrasket!
Ungene bakte pepperkaker av 3 kg pepperkakedeig, og fikk pynte hvert sitt store pepperkakehjerte med nonstop og seigmenn etterpå.
5 av barna ville ikke hjem igjen, så jeg tar det som et godt tegn!=)
I morgen blir det en rolig familiedag.