Dårlig humør, en ond spiral…

Dårlig humør…
Det er smittsomt.
Det skaper dårlig stemning hos alle rundt en.
Jeg er ikke en som vanligvis er i dårlig humør, jeg liker å se på meg selv som en positiv, blid og glad person.
Smilet og latteren sitter løst, og bekymringene mine har jeg lært å se løsninger på.
Nå om dagen er jeg mye i dålig humør…
Det er vondt.
Det går i en spiral, alt blir tungt og trist, og det igjen går meg i enda dårligere humør.
Jeg kommer på jobb, og der er det visst flere i dårlig humør.
Er det en sammenheng tro?
Det er en trykkende stemning, og den setter seg i veggene.
Man merker det med en gang man kommer inn der.
Jeg kjenner at jeg nesten gruer meg til å komme på jobb, og det blir godt å komme hjem igjen.
Etter kun noen dager på jobb blir jeg sjeleglad for noen dager fri.
Gnisten forsvinner og vanskelig å få tent igjen.
Det dårlige humøret fortsetter.
Det har bitt seg fast, og vil ikke slippe taket.
Vår, sol, varme, gode venner og is kan overstrømme det dårlige humøret på gode dager.
Jeg kan fortsatt kose meg og nyte livet, den gnisten er enda ikke borte.
Den gnisten har bitt seg godt fast, og akter ikke å bli borte med det første heller!

Påskeeggjakt 2011

I år, som i fjor, har jentene vært hos mormor en tur i påsken.
Og i år, som i fjor, arrangerte mormor påskeeggjakt.
Hun hadde løpt rundt på eiendommen og lagt ut rebuser til ungene, små lapper med hint de skulle følge som etterhvert ville lede de til fulle påskeegg.

Dette syns jentene var utrolig stas!
Storesøster leste lappene selv, men lillesøster trengte litt hjelp.

Andre ledetråd viste seg å ligge i ripsbuskene…

Påskeegget til Lillesøster gjemte seg i hjullasteren til mormor og beste, og det bredte seg et stort smil om munnen på frøkna da hun så innholdet som gjemte seg i posen hun fant.

Storesøster konsentrerer seg om både lesing og gåter.



Nok et proppfullt påskeegg funnet!

En vellykket påskeeggjakt hos mormor, og en generelt strålende påske med masse gode venner, lek og morro.
Etter at våren og sola kom, har vi nesten ikke sett noe mer til barna, for de har flyttet ut.

Våren er her!

Solen skinner og det er varmt i lufta.
Gradestokken viser 17 varme.
Skillet fra i går har satt seg, og den verste rødmen i kinnene er over.
Ute tyter nabolagets unger fram fra sine mørke huler hvor de har vært skjult hele vinteren.
Latterhylene bærer langt, sykler som skrenser, grus som knaser under skoene.
Hunder som leker i sølepyttene i hagen.
Trær skal beskjæres, plenen rakes, bed skal mures opp, gjerder skal lages.
Grillen tennes opp, gode naboer og familie samler seg.
Den friske luften sprer seg i systemet og blander seg med lukten av jord, råtne blader og epler fra ifjor.

Man husker ikke dager, man husker øyeblikk.

Årets første…

I dag har vi vært på butikken, på vår lokale Joker- helt i nærheten.
Der har vi kjøpt is.
Jeg, Storesøster, Lillesøster og StoreKusine.
Det var deilig nå i dette strålende vårværet!
På veien til butikken forsvant alle tre jentene på en parkeringsplass, og plutselig hørte jeg Storesøster hyle ut mamma!
Mor skvatt jo litt, og tenkte at noe hadde skjedd, men så kom en strålende fornøyd frøken løpende med årets første hestehov!

På veien hjem fra butikken stoppet de to største jentene og plantet nesene sine i asfalten.
De ropte til seg Lillesøster, for de hadde funnet årets første marihøne.
Lillesøster er litt over middels interessert i marihøner!

Jeg må si jeg deler snuppas fascinasjon for disse små krypene.
Jeg måtte passe på den for henne sånn at hun kunne spise opp isen sin, og da fikk jeg selv kjenne på denne kilende følelsen når marihøna kryper rundt inne i hånda.

Da vi endelig hadde kommet hjem på egen gårdsplass, kom Storesøster løpende med en stein hun hadde funnet, en lykkestein!
Det er en ting begge jentene er litt over middels interessert i…

Vår og hagearbeid- hånd i hånd

Nå i disse vår- tider, er det en ting som stort sett er felles på tapetet hos alle husstander rundt om kring.
Hagearbeid!
Vi kan nesten ikke vente til den siste snøen har smeltet før vi drar fram raker, klippere, økser og motorsager. Busker beskjæres, blomsterbedd pyntes opp og får nye blomster og utemøblene ryddes fram.

Vel… Sånn er det derimot ikke i alle husstander. Med dette utgangspunket (som faktisk er pyntet mye på allerede), må man prioritere litt anderledes, og kanskje disponere litt mer tid:

Som dere ser har vi litt å jobbe med, men vi går nå på med friskt mot. Jeg tror dette kommer til å bli bra til slutt. Vi har en stor hage, med et potensiale til å bli kjempefin!
Og barnevenlig selvfølgelig. Bilder fra hagen foran huset har jeg lakt ut tidligere.

Gleder meg til vi kan grille, og ruke hagen skikkelig igjen!

En dag på farten

Ferden begynner hjemme klokken 7.45. Da går jeg til bussen, for mor skal på videokonferanse.
Litt over 8 befinner jeg meg på togstasjonen. Jeg og mange andre.
Jeg har god tid, toget mitt går ikke før om 40 minutter.
Rolig går jeg mot bilettautomaten mens folk haster forbi meg. Noen med trillekofferter, andre med sekker.
Dette er rushet for elever som skal på vidregående.
Lange, hengslete guttekropper med alt for mye aftershave subber forbi meg. Mye bustete hår gjemmes under lua eller capsen. Gjerne i følge med jenter i alt for korte skjørt og alt for mye sminke. Håret er tupert og hjemmebleket. Skillet etter brunkremen lyser mot meg, og jeg kjenner meg litt flau på deres vegne.
Man skulle ikke tro de hadde speil hjemme, sånn som mange av de ser ut.

Jeg rusler mot narvesen for å kjøpe meg proviant på turen. En flaske B0naqua. Jeg har nok en gang begynt et nytt og sunt liv, så søtsaker klarer jeg å motså.
Videre går ferden til perongen min. Jeg dumper ned på gulvet, og støttet ryggen mot veggen.
På ørene strømmer sarte toner fra CC Cowboys mens jeg nyter synet av folkene rundt meg.
Jeg elsker å sitte og studere mennesker sånn. Være den ene i mengden som ikke har det travlet, tar livet med ro og bare studerer. Nyter.
På benken ved siden av meg setter det seg to gutter i 17- 18 års alderen.
Bak dem setter det seg en dame. Hun har det ikke veldig travelt, for hun drar fram en børste, og fører den gjennom håret i seige tak.
Man må være pen på håret når man skal ut å reise må skjønne.
Ute i “gaten” på stasjonen haster det to damer forbi. Det er ikke første gang jeg ser de løper forbi, så de har det nok travelt. Letter etter riktig perrong kanskje?
En ung jente snakker i telefonen, en mann løper forbi meg på krykker. En annen mann ser litt bortkommen ut der han beveger seg opp mot perrongen.
Jeg drar fram boka mi og leser litt. Samtidig som jeg sniker til meg et titt nå og da av folkene rundt meg.

Inne på toget går jeg forbi første vindusplass. Jeg angrer, litt for sent, for en annen jente er på vei til å ta plassen. Jeg lar henne få den, og beveger meg videre inn i toget.
Finner neste vindusplass, men kommer fort på at jeg sitter feil. Jeg skulle sittet på motsatt side, for der er det best utsikt.
Når toget stopper på første stasjon, og vedkommende som sitter på riktig vindusplass går av, snapper jeg plassen før noen andre gjør det.
Nå sitter jeg godt! Titter ut av vinduet mens landskapet farer forbi.
Trær, jorder og vann. Mest vann. Nydelig vann, hvor morgensolen forfengelig speiler seg, og vannet reflekterer skjønnheten hennes.
Jeg må tisse. Skikkelig tisse, og jeg må tisse nå!
Det er standard. Skal jeg ut på en reise som varer lengere enn 10- 15 minutter kan jeg banne på at jeg må tisse nesten med en gang jeg går ut døra hjemme. Selv om jeg tisset masse før jeg dro.
Det som er enda mer typisk er at det aldri er så mange møtende tog vi må stoppe for, som akkurat de gangene jeg må skikkelig tisse!

Vel framme finner jeg et toalett, og kan på nytt betrakte om verden. Jeg surrer rundt på et kjøpesenter før jeg skal treffe resten av gruppa.
Siden jeg ikke akkurat befinner meg i verdens navle, må jeg komme litt tidligere for å rekke det hele.
Rusler litt rundt før jeg setter meg ned på en cafe, et ypperlig sted å studere mennesker på.
Det er ikke så mye folk her enda, men det er nesten bare en fordel.
Et ektepar kommer tuslende mot meg. Gamle, skrukkete. Ansiktene deres vitner om et langt liv, et rikt liv.
De har peilet seg inn et bord litt foran meg på cafeen. De bestiller et rundstykke og en kopp kaffe hver seg.
Dette er et syn som gjør meg glad.

Jeg fordyper meg på nytt i boka mi, og kaster bare et sjålent blikk opp av og til.
De neste timene nå prater vi litt om den siste oppgaven vi skal levere i dette semesteret, og gjennomfører videokonferansen.
Kl 14.15 er konferansen over, og jeg beveger meg mot bussen.
Det er lenge til den går, så jeg går innom en butikk og kjøper meg et blad og en is.
Setter meg ned på bakken ved bussholdeplassen. De Lillos har nå overtatt plassen på mn3- spilleren, og jeg sitter og smiler for meg selv. Jeg liker sangen som blir spilt.
Jeg liker De Lillos!
Resten av turen hjem sitter jeg og smiler.
Dels på grunn av musikken jeg spiller, og dels fordi jeg er fornøyd. Rett og slett. Jeg elsker lyden av kjente og kjære toner som strømmer ut av hodetelefonene mine, jeg elsker synet av sol og snø som smelter. Jeg elsker at det er vår, og alt det fører med seg.

Klokken 17.05 ramler jeg inn døra hjemme.
Selv om jeg har “kastet bort” en hel dag på to timer med videokonferanse, er fokuset mitt i dag andre steder.
Jeg er lykkelig!

Vårens gleder

Våren er her, og det gjør noe med deg. Spesielt nå som solen har tatt over for regnet.
Det er lengere lyst om kveldene, sola vekker en om morgenen, fuglene kvitrer, snøen smelter og det spirer og gror. Humøret stiger i takt med temperaturen, og livet er bare herlig!
Ungene begynner å tyte fram fra vinterens gjemmesteder, og gatene blir på ny fylt med sykler og barnelatter.
Jeg elsker virkelig våren. Den overgangen fra vinter til sommer er inspirerende. Under den smeltede snøen titter den hardføre hestehoven opp. Gul og trofast står den der, helst i en grøft, leire og stein ingen hindring.

Våren… Vintersko, ytterdresser og ulltøy erstattes med joggesko, regntøy og støvler. Vanndammene er mange, og fristelsen for et lite bad er jo stor.
Våren… Katten har forlatt sofaen, og er igjen ute og fanger mus og dreper fugler.
Våren… Hagearbeid!
Våren… Mange timer i solveggen på den kongelige balkongen. Gjerne med en kopp te eller kaffe, alt etter smak.
Våren… Fregnene titter fram i et vinterblekt ansikt, og setter litt farge på tilverelsen.
Våren… Lillesøsteren til sommeren. Frister oss, bygger opp forventningene vi har til den neste årstiden. Hva vil den bringe?

Fotball, sisten, hoppetau og såpebobler. Sykling, løping, gjemsel, klatring, paradis.
Mulighetene er flere om våren.
Pågangsmot og optimisme hører våren til. Man er verdensmester og lykkelig.

Det er vår!

Det drypper

Sola skinner ute nå.
Fra tidlig om morgenen.
Jeg får den inn på soverommet fra tidlig av.
Fuglene kvitrer muntert ute og det gjør noe med humøret på en.
Ikke at jeg skal klage på dårlig humør da, for jeg har strålt hele vinteren pga knall vintervær.
Men det gjør noe med meg når våren kommer likevel.
Ute på den kongelige balkongen min kan jeg nyte sola flere timer om dagen.
Noen fugler har søkt tilhold i et tre like ved balkongen, og de synger flott for meg hele dagen.
Fra taket renner vannet i strie strømmer, og veiene er bare.
I grøftekantene begynner gresset å komme til syne.
Finnes det noe mer vakket enn våren som våkner  fra vinterdvalen sin??

Jeg elsker våren!