Herr Kanin melder sin ankomst

Da var endelig dagen her, familien ble utvidet med enda et individ.
Denne gangen var det en kanin som meldte sin ankomst.
En 5 mnd gammel hermelinkanin, gutt.
Jeg fant en annonse på finn.no hvor de skulle gi bort kanin med bur.
Det var for så vidt ikke noe å lure på, så jeg tok kontakt med damen bak annonsen.
Han var fortsatt ledig, og jeg fikk skyss for å hente dyret.

Da vi kom fram, så jeg verdens nydeligste lille skapning.
Vi fikk han over i bilen, og fraktet han hjem.

Knoll og Tott har lutet at det har kommet fremmedfolk i hus

Kaninen ble passert på spisebordet så lenge, sånn at han kunne roe seg ned og bli kjent med lukter og sånt i fred.

Hund hoppet raskt opp på stolen “sin”, og sånn ble han sittende hele kvelden.

Jeg og Mannen fikk etterhvert lov til å hilse på krabaten, men ikke løfte på han enda.
Det var trygt og godt i buret.

Her har Hund og Kanin hilst på hverandre gjennom sprinklene

Da var det Dronningen sin tur til å hilse


Knoll og Tott er veldig nysgjerrige på den nye romkameraten, og nysgjerrigheten er gjensidig!

På toppen av buret er det trygt og godt å stå

Natten har gått fint.
Kanin har allerede slått seg til ro her virker det som.
Jentene fikk et lite sjokk da de stod opp i morges, for de visste ingen ting om kaninens ankomst.
Allerede i morges hadde kaninen vist at den godtok både meg og jentene, og Mannen ble ganske fort godkjent da han stod opp han også.
Her kan du lese mer om kaninen som kjæledyr, en veldig informativ og fin side.

Jeg har vært ute og handlet i dag, og kom hjem med en dokasse, litt høy, pellets og burflis.
Da jeg skulle ommøblere og dandere på buret, kravlet Kanin over og rundt meg, og var veldig nysgjerrig på alt jeg gjorde.

Flere av nabolagets barn har vært innom og hilst på, og han har kost seg med løvetann som de har fått gi han.
I hele dag har buret vært åpent, og han har sakte med sikkert fått vende seg til gulvet og omgivelsene hos oss.
Hunden var et fint klatrestativ!

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra.
Kaninen har fått bli kjent med de andre dyrene gjennom gitteret, og vi har tatt det pent og rolig.
Han har ikke gitt noe signaler på at han føler seg utrygg på hverken oss eller dyrene, bortsett fra ved to anledninger.
Det var helt i starten da Hund ble for nærgående på buret, og en av ungene som var innom han ville dytte litt unna.
Alle ungene som har hilst på han har fått streng beskjed om å la han være i fred når han er i huset sitt, eller om han tramper eller dytter de unna.
Det har de vært flinke og respektert.

Det blir spennende nå framover, med en ny krabat som skal tilvennes i familien.
Heldigvis virker han som en veldig harmonisk og trygg kanin, og foreløpig har han sklidd rett inn i familien.

Jula kjem alltid, om det regnar eller snør

Storesøster ble syk med feber på søndagen, og var på skolen første gang denne uka i går.
Sist uke lå Lillesøster et par dager med feber, og nå har hun sannelig fått det igjen.
39, 2 viste termometeret i går kveld, så barnehagen var ikke akkurat første prioritet i dag.
Jeg hadde egentlig tenkt meg ut og handle inn resten av gaver og småstæsj til jul i dag, for jeg har fri.
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre det på onsdagen også, men da var som sakt Storesøster hjemme.

I fjor ble jeg sykemeldt store deler av desember på grunn av ryggen, og klarte ikke å gjennomføre halvparten av det jeg hadde tenkt en gang.
I år ser det ut til å være sykdom hos barna som hemmer litt.

Til tross for uforutsette hendelser og sykdom, har jeg lært å ta det litt med ro.
I fjor, da jeg var satt ut med ryggen, ble jeg utrolig glad i den ene sanger fra “Jul i Svingen”- julekalenderen, “Jula kjem alltid”.
Budskapet i den sangen er utrolig bra, og det minner en på at jula kommer hvert år, uansett.
“Jula den kjem alltid, om det regner eller snør. Og sola den snur alltid, det er bra ho ikkje spør. Ja, jula den kjem alltid, om det regner eller snør”
I sangen synges det om været, hvor ustabilt det er, og at jula faktisk kommer selv om det regner.
Det er jo sant.
Uansett om det regner eller snør, om vi har vasket alle rom med grønnsåpe, bakt alle syv slag eller om ribbesvoren ble sprø eller ikke.
Jul blir det uansett, enten man er klar eller ikke.
Senk skuldrene og ta det med ro, da pleier ting å gå så mye bedre.
Selv får jeg bare bite  meg kvalmen min, pleie febersyke barn, sende Mannen ut på julegavehandling og rydde og bake litt mellom slagene.
Neste fredag klokken 17.00, når kirkeklokkene har ringt, og Sølvguttene begynner å synge, da kan julefreden for alvor senke seg over huset, og jeg kan puste lettet ut.
Det ble jul i år også!

Kinotur med hele bøttebaletten

Helt siden den dagen Lillesøster fikk “Lillebror og Knerten” på DVD har i lovet henne å dra på kino for å se “Knerten gifter seg”.
Da min svoger med familie flyttet hit og min yngste niese også fikk opp øynene for Knerten, lovet vi henne å få være med også.
I september hadde Lillesøsters besteveninne bursdag, og blandt gavene befant det seg et løfte om en kinotur.
Da dagen endelig kom, på lørdag, ville en annen svoger av meg være med.
Han ønsket å finne på noe med jentene, være litt onkel.
Så spurte vi flere av naboene våre, og en av damene sa hun tok med seg sine to barn.
Min eldste niese skulle egentlig spille håndball, men hadde ødelakt fingeren sin.
Planen der var hun skulle få være med oss å se Harry Potter når den kommer, men hun hadde veldig gjerne lyst å være med å se på Knerten hun også.
Så da ble det sånn.
Ingen holde utenfor her!

Så da duret vi avgårde da, på buss, 4 voksne og 7 barn.
Litt av et opptog!

Kinogodteri og popcorn ble handlet inn, og trollene var fornøyde med det.
i voksne plasserte oss strategisk innimellom alle barna så vi kunne ha litt oversikt og kontroll under filmen.

Filmen falt i smak hos alle sammen.
Den kan selvølgelig ikke måle seg med den første filmen, men absolutt verdt å se likevel.
Jeg er overrasket over hvor stille alle ungene satt, og hvor pent de oppførte seg.
Det var virkelig en fryd å ha med seg alle barna sånn.

Neste prosjekt nå blir å dra på teater å se Hakkebakkeskogen!

Jeg vil ha kaninen min!

En gammen venn.
Som har vært med deg i tykt og tynt.
Overnattinger hos mormor og ha-med-seg-dager i barnehager.
Hopping på trampoline og lek i sandkassa.
En venn som har tørket snørr og tårer, delt både gleder og sorger.
En lojal venn.
Som ikke holder utenfor.
Som ikke dømmer.
Som elsker deg betingelsesløst.
En venn som dette er god å ha når livet er grusomt og urettferdig.
Når natten faller på og puta kaller.
En følgesvenn.
En trygghet.
En sliten kosekanin.
En venn for livet!

Gleden med barn og dyr

Jeg syns det er mye fordeler ved å ha barn og dyr.
Vi tenkte nøye gjennom ting før vi valgte å skaffe oss Hund, mye praktisk å tenke over.
En av tingene som veiet for, var nettopp det at jeg ønsker at mine barn skal få vokse opp sammen med dyr.
Vi hadde jo en katt fra før av, og en hund var liksom det vi måtte ha for å gjøre familien komplett.

Nå driver vi og trener opp Storesøster til å få gå turer med Hund alene.
Hun får lov til å holde han når vi går turer sammen, og hun og StoreKusine får lov til å gå turer med han.
Da bytter de på å holde han.
Vi lærer henne også viktigheten av å overholde båndtvangen, og hun lærer seg til å plukke opp hundeavføringen.
Lillesøster får lov til å holde han fra postkassene og inn, og det fungerer også fint.
Han sitter pent mens jentene tar av og på båndet, og han venter med å gå inn til de gir han lov til det.
Jentene får også lov til å mate dyrene, både Hund, Katt og Akvariet.
Det gir dem en følelse av at dyrene også er deres, og at de bidrar med dyreholdet.
Det gir dem et ansvar, et ansvar jeg synes er viktig.

En følelsesmessig berg- og dalbane

En følelsesmessig berg- og dalbane.
Det er det å ha barn.
De bringer fram hele spektreret av følelser i en.
I løpet av en uke, helg eller dag.
Noen ganger bare i løpet av timer.
Sinne, glede, frustrasjon, lykke, sorg, motløshet, stolthet, tristhet…
En lykkefølelse kan fort gå over i sinne, som igjen går over i frustrasjon og motløshet etterhvert som situasjonen utvikler seg.
Tårene kommer pressende på bak øyenlokkene, og følelsen av misslykkethet kommer sigende, gjerne sammen med sinne nok en gang over at ting ikke går som det skal.
Man har feilet.
Ting har gått galt og man vet ikke hvor.
Situasjonen eskalerer og tålmodigheten sprekker, det som var igjen av den…
Tårene klarer ikke lengere å holde seg tilbake, og man har mest lyst til å trekke seg tilbake.
Bort fra situasjonen, bort fra hjemmet, bort fra verden.
Om ikke annet, så bare for et øyeblikk.

Det ender med at man må trekke seg unna, få en annen til å ordne opp, med beskjeden om at man er alt for like til at dette skal komme noen vei.
Det er som å kaste ligther på bålet, ikke lurt…

Da får man tid til å tenke, masse.
Nok en gang kommer sinnet, men denne gangen er det rettet mot en selv.
Sinnet for å ha feilet, frustrasjon for å ikke vite hvor.
Tristheten over at ting har blitt som det har blitt.

Natten senker seg, og man går til sengs som venner.
Når dagen gryr er alt det vonde glemt, og lykken kan nok en gang slå rot i våre hjerter.

En alle tiders St.Hans- feiring

I går var det duket for nok en St.Hans med nydelig vær og forventniger i sikte. Vi skulle avgårde til mitt barndomshjem, for der driver mamma og pusser opp.
De har siste årene leid ut huset, men nå har de (mamma og min stefar) tenkt å bo der ute selv for et års tid. Jeg gikk rundt på eiendommen og drømte og lenget tilbake til et hos jeg ikke visste hvor mye jeg savnet.
Jentene koste seg masse ute på enorme utearealer, og Hund fikk løpe løs. Han lå pent mens vi spiste, og løp, lekte og koste seg når vi var ferdig.
Maten bestod av grillmat, og jordbær og kjeks til dessert.
Hund har blitt hele familiens kjæledegge, så han kunne vel ikke hatt det bedre.

Dragen når nye høyder

Etter tur fikk jentene sitte på med bestefar på mopeden…

… Og Hund beiner etter, for dette var morro

På alle måter en vellykket dag for både to- og firbente!

Dragekjempere

I dag har det vært en utrolig vind her hos oss. En ufyselig blåst bare avbrutt med noen solglims og regn- og haggelbyger. En typis norsk sommer med andre ord. Men kreative sjeler fant en fin måre og bruke dagen på!
Jentene fikk etterhvert besøk av kusine og en venninne, og Far tok de med seg ut for å fly drage. Vi kjøpte en stor drage i fjor med to snorer og greier. Dette skulle bli stas.
Joda…
Far, Onkel og fire jenter dura ut og kranglet med Drage. Drage vant.
Da ble det bestemt at Far on Onkel skulle reise ut og kjøpe andre drager til jentene.
Og det ble gjort. Fire mindre drager ble kjøpt inn, og Far skulle ta med jentene bort på en gressbane i nærheten her, sånn at dragene virkelig skulle få utfolde seg.
Gjengen var vel borte i vel fem minutter før en voldsom regnskur skyllet over oss. Den ble fort avløst av en enda kraftigere haggelskur, og gjengen ble snart synlig borte i svingen.
Fire gjennomvåte dragekjempere.
Denne gangen var det Været som vant.
Venninne og kusine ble sendt hjem for å skifte til tørre klær mens Mor begynte å gjøre i stand til sjokoladecrêpes, for det hadde jentene bestilt før de gikk ut.
Venninne og to kusiner kom etterhvert tilbake igjen, og litt innelek fulgte fram til crêpesene var ferdige.
Da kom også Tante og Onkel en tur for å smake.
Etter at crêpesene var fortære og Lillesøster og Lillekusine så ut som to sjokoladetroll, bar det ut i blåsten nok en gang.
To drager holt seg godt og lenge oppe i luften, men Mor måtte bryne seg på en bånnsalat uten dimensjoner da hun kom fram til Dragefeltet.
3 kvarter senere var det Mor sin tur til å prøvefly, men det gikk litt så som så. Vindkastene fikk ikke helt bestemt seg om se skulle opp eller ned, så Drage styrtet. Nok en gang seier til Drage. Og været.
En konspirasjon.
Så da tok Mor med seg Hund hjem for å rydde i steden!

Min manns våte drøm…

Min mann har en stor våt drøm. Det er redningshelikpoteret fra 330 skvadronen; Sea King. Jeg er sikker på at han kunne ha ofret liv og lemmer for å ta en tur i dette mektige helikopteret.
Han er med i Røde Kors hjelpkorps, og har ved flere anledninger møtt helikopteret, noe som forøvrig er like stort hver gang.
Hans facinasjon av dette helikopteret er en facinasjon i seg selv, og da det skulle være et flyshow på Kjeller flyplass, var ikke denne familien vond å be.
Eller, far kunne ikke helt skjule sin entusiasme godt nok, så hele familien dro av gårde.

Da vi kom fram var Sea Kingen det første vi møtte. Den stod ute på en liten gressflekk, stor og mektig, til alles skue.

Etterhvert kom også min svigersøster og hennes samboer. Han er flyfantast, og selvfølgelig fast inventar på sånne arrangementer. Min svigersøster presterte å spørre sin bror om hva som var så spesielt med dette Sea King- helikopteret. Dt er jo tross alt “bare et helikopter”.
Da fikk hun det styggeste blikket jeg har sett i retur, for dette er neimen meg ikke “bare et helikopter”.
Sånn er det med den saken!

Jeg og Storesøster gikk en tur bort til helikopteret, og fikk ta en tur inn å se. Det var stas. Masse instrumenter, knapper, førstehjelpsutstyr og stæsj.
Til å romme 16 mann syns jeg det var noe klaustrofobisk der inne.

Da vi omsider hadde tenkt å kalle det en dag, ble vi stoppet ute på gangveien. Da gjorde de klart til at Herkules og F16- flyene skulle fly, så vi måtte pent vente.
Da fant vi ut at vi like gjerne kunne rusle tilbake igjen, for vi fikk sitte på med svigerfar hjem.
Da vi kommer inn på flyplassen igjen gjør Sa Kingen seg klar til å lette, så vi kom i grevens tid.
Jeg drar fram kameraet mitt for å ta noen bilder, men finner ut at jeg skal filme i steden. Ikke veldig lett med en hyperaktiv fireåring på fanget, for hun må stå intill meg når helikopteret letter.
Midt under filmingen må jeg bytte batterier på kameraet, men jeg rekker lettinga, for det tar jo litt tid.
Jeg må si jeg ble overrumplet av hvor mye det faktisk blåste, og jeg måtte holde godt på Lillesøster samtidig som jeg prøvde å manøvrere kameraet for å fange øyeblikket.
Litt ugreit ble det, for stein- og sandspruten stod da helikopteret lettet, så jeg måtte snu meg unna for å skåne øynene som best mulig.

(Her skulle det ha kommet et videoklipp, men det ville ikke lastes  inn)

Da helikopteret hadde flydd avgårde måtte jo bare svigersøstern inrømme at det var ikke “bare et helikopter” likevel!

Sykle uten støttehjul

Her for et par helger siden ville Lillesøstr skru av støttehjulene på sykkelen sin fordi alle vennene hennes har lært å sykle uten. Joda, vi fikk skrudd de av.
Trente litt gjorde vi også, uten videre hell. Så ble vel hele syklingen lakt litt på is. Helt til nå på fredag.
Begge jentene hadde besøk av venninner, og de tok med seg kritt og sykler ut på veien utafor huset. Plutselig kommer noen av jentene løpende for å be meg komme å se.
Lillesøster har lært å sykle!
Mor slipper da alt hun har i hendene og kommer løpende opp på veien.
Joda, der sykler Lillesøster for egen, fortsatt litt vinglete, maskin. Og med verdens størte smil om munnen.
Her har da de store jentene dyttet, holdt og støttet Lillesøster på ferden til å manøvrere sykkelen alene. Og de er jo like stolte som syklisten selv.
Så klart!
Dette er verkelig en jentegjeng som tar vare på og bryr seg om hverandre.