En lidenskap for te

Jeg har skrevet om det før.
Min lidenskap til te.
En tekopp hjelper liksom for alt.
Den kan nytes når som helst.
Om morgenen er det godt å våkne opp med en kopp te, gjerne sammen med frokostshowet på P4.
Er det kaldt eller guffent ute, varmer det godt med en tekopp inne, under et pledd i sofaen, underholdt av en god bok.
Til en god kveldsmat, gjerne hjemmelagede knekkebrød med en god ost på.
Hjemmebakst!
Da smaker det godt med te.
Noen bakverk er mer å anbefale enn andre, for eksempel knuter med forskjellig fyll, havrekjeks med sjokolade eller valnøttstenger (Disse har jeg visst ikke lagt ut oppskrift på enda, men det kommer!)
Mmmmm, jeg kjenner jeg får vann i munnen!

Den varme tekoppen som passer perfekt i hånden, fylt av en velsmakende te med tilhørende nydelig aroma.
La tankene vandre, sjelen få ro.
Kroppen bli varm.

Utrolig hva en kopp te kan gjøre med et menneske!

Allerede positive endringer

Da er dag 10 vel overstått.
Jeg må ærlig innrømme at noen få utskeielser har det blitt, men ingenting som er verre enn at det går an.
Som jeg har nevnt tidligere er det likevel langt under min daglige  dose karbohydrater fra tidligere.

Jeg syns fortsatt dette fungerer fint, og jeg begynner å venne meg til hva jeg kan spise og ikke.
Den største forskjellen jeg merker egentlig er at det tar så lang tid å lage seg mat hele tiden.
Egg som må kokes, bacon og grønnsaker som skal stekes, kuttes eller tilberedes på annen måte.
Det er liksom ikke bare å smøre seg en brødskive lengre.
Jeg er ikke helt for alle disse mel- og sukkererstatningene, men i går fant jeg en oppskrift på et nøttebrød uten mel som jeg tenkte å teste ut i morgen.
Det er så greit å ha noe liggende som man kan lage i en fei, selv om jeg er veldig glad i både egg, bacon, grønnsaker, gratinert avokado og cottage cheese.

Allerede kan jeg si at denne omleggelsen har hatt en positiv effekt.
Søtsuget mitt er borte, bortsett fra en og annen is i varmen som jeg har tillatt meg selv å nye med god samvittighet.
Jeg testet ut et kakestykke i dag, men det smakte bæsj.
Alt for søtt og ekkelt!

Tidligere har jeg hatt mye problemer med magen i forhold til dette med mat og spising.
Mye magesmerter og generelt ubehag ved spising.
Dette har fullstendig opphørt etter at jeg la om kostholdet.
17.mai ble det litt slappere, og da hadde jeg grusomt vondt i magen på kvelden.
Jeg må si at den opplevelsen i seg selv er grunn god nok til å fortsette med dette kostholdet.

Jeg kjenner sult på en helt annen måte nå også.
Jeg kan gå sulten lengre enn tidligere, men jeg får ikke dette suget etter søtsaker når jeg blir sulten.
Jeg vil rett og slett ha mat!
Magen rumler fordi den er sulten, ikke fordi den vil ha noe godt

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med dagene som har gått, og gleder meg til fortsettelsen.

Gullfiskbollen av South beach…

Det gikk visst ikke så lenge dette her gitt…
Fire og en halv dag klarte jeg meg på dietten.
Jeg var visst ikke så motivert som jeg trodde likevel, eller kanskje jeg rett og slett ikke ønsker det.
Det er en del av meg og min hverdag, kaker og kos i helgene, en sjokolade i ny og ne.
En chailatte når jeg ønsker å stresse ned og kose meg litt ekstra.
Jeg føler ikke for å kutte ut alt dette her!
Selvfølgelig har disse dagene og masse lesing før til at jeg ønsker en generell sunnere livsstil, men jeg lever også for filosofien “Alt med måte”.
Har jeg lyst på kake eller sjokolade skal jeg spise det, men jeg trenger bare ikke å spise det hver eneste dag.
Mange av disse lavkarbo- menneskene ser på mat kun som en nødvendighet for å klare jeg, men jeg mener faktisk at det er mye kos knyttet til denne maten også jeg, uten at jeg er overdrevent opptatt av mat og spising av den grunn.

Jeg merket fordelene med å spise litt oftere med denne dietten da, og jeg skal prøve å være flinkere til en jevn tilførsel av mat, for sånn det er til vanlig kan jeg fint spise 1-2 ganger om dagen uten at det er noe problem.
Og det ser til og med jeg at ikke r veldig heldig for kropp og sjel!

Så nå blir fokuset litt anderledes.
Oftere måltider, prøver å kutte søtsakene i hverdagene og heller begrense meg litt i helger.
Brus drikker jeg ikke, og isteen min har jeg ikke savnet stort i løpet av disse diettdagene.
Vann funker i massevis!

Ellers så blir det nok en gang å prøve å røre litt mer på seg, og nå har jeg sett en del på yoga.
På mange måter tror jeg det er noe som kunne funket for meg, og det skal testes ut snart.
En treningsform som også kan foregå hjemme i egen stue uten at jeg trenger å betale i dyre dommer for et støttemedlemskap på et treningssenter jeg er på fire ganger…

Det gjelder å sette seg realistiske mål, og med en ønsket vektnedgang på 4-5 kg er kanskje ikke noe ekstrem lavkarbodiett  veien å gå.

Jula kjem alltid, om det regnar eller snør

Storesøster ble syk med feber på søndagen, og var på skolen første gang denne uka i går.
Sist uke lå Lillesøster et par dager med feber, og nå har hun sannelig fått det igjen.
39, 2 viste termometeret i går kveld, så barnehagen var ikke akkurat første prioritet i dag.
Jeg hadde egentlig tenkt meg ut og handle inn resten av gaver og småstæsj til jul i dag, for jeg har fri.
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre det på onsdagen også, men da var som sakt Storesøster hjemme.

I fjor ble jeg sykemeldt store deler av desember på grunn av ryggen, og klarte ikke å gjennomføre halvparten av det jeg hadde tenkt en gang.
I år ser det ut til å være sykdom hos barna som hemmer litt.

Til tross for uforutsette hendelser og sykdom, har jeg lært å ta det litt med ro.
I fjor, da jeg var satt ut med ryggen, ble jeg utrolig glad i den ene sanger fra “Jul i Svingen”- julekalenderen, “Jula kjem alltid”.
Budskapet i den sangen er utrolig bra, og det minner en på at jula kommer hvert år, uansett.
“Jula den kjem alltid, om det regner eller snør. Og sola den snur alltid, det er bra ho ikkje spør. Ja, jula den kjem alltid, om det regner eller snør”
I sangen synges det om været, hvor ustabilt det er, og at jula faktisk kommer selv om det regner.
Det er jo sant.
Uansett om det regner eller snør, om vi har vasket alle rom med grønnsåpe, bakt alle syv slag eller om ribbesvoren ble sprø eller ikke.
Jul blir det uansett, enten man er klar eller ikke.
Senk skuldrene og ta det med ro, da pleier ting å gå så mye bedre.
Selv får jeg bare bite  meg kvalmen min, pleie febersyke barn, sende Mannen ut på julegavehandling og rydde og bake litt mellom slagene.
Neste fredag klokken 17.00, når kirkeklokkene har ringt, og Sølvguttene begynner å synge, da kan julefreden for alvor senke seg over huset, og jeg kan puste lettet ut.
Det ble jul i år også!

En menneskelig støpeform

Jeg tenker mye på dette med hva som gjør deg til den du er, hva som preger hvert enkelt menneske og skaper deg til den du har blitt.
Dette er jo en lang prosess, og er ikke klart samtidig som man lærer å gå for eksempel.
Gjennom hele livet er det påvirkninger i forskjellig grad som spiller inn på hvem du vil bli som person.
Oppdragelse og holdninger fra foreldre, nærmiljøet og samfunnet generelt.
Opplevelser i løpet av oppveksten, og gjennom livet forøvrig og påvirkning fra venner, klassekamerater, naboer, kolleger.

Mine jenter har nok opplevd mer enn mange andre barn så tidlig i livet.
De har vært igjennom en sykdomsprosess hos Far som har satt sine spor.
Selv om de var små da det hele begynte, er det noe som har fulgt med de, og fortsatt vil følge de gjennom oppveksten.
De har også vært gjennom et samlivsbrudd, og gleden av at mamma og pappa valgte å flytte sammen og bli en familie igjen.

Gleder og sorger som har gjort sitt til å forme mine barn som personer.
Som sterke, empatiske, trygge, selvstendige, inkluderende individer.
De har en utrolig omsorg for hverandre, og for de rundt seg.
Hjertene deres er enorme, og det er en egenskap jeg er utrolig stolt over at mine barn har.
Gjennom alt som har skjedd i vår familie, har vi alltid passet på å gi barna masse kjærlighet.
De vet at de er elsket, og at ingenting som har skjedd har hatt noe med de å gjøre.

Jeg har også blitt preget av disse årene med sykdom, innleggelser, samlivsproblemer, brudd og nye sjanser.
Jeg har vokst på dette, jeg har gjort meg mange erfaringer.
På godt og vondt.
Men disse erfaringene har gjort meg til den jeg er i dag, de har formet meg som menneske.
Jeg har opparbeidet meg en styrke og en livserfaring som ikke mange andre på min alder har.
Jeg har vokst på disse erfaringene.
Jeg velger å tro at de har gjort meg til et bedre menneske, og at de har preget min måte å være på.
Som mamma, ektefelle, arbeidskollega/yrkesutøver og medmenneske.
Jeg har valgt å ikke bli bitter, eller fordele skyld etter alt som har hendt, men jeg har heller valgt å la mine erfaringer til noe jeg kan ta med meg videre.
La de få lov til å bli en del av meg, som noe godt.

Når ungene mine har vokst opp til å bli de fantastiske individene de er i dag, med de kvalitetene og egenskapene de har som mennesker, så velger jeg å tro at våre erfaringer på godt og vondt tross alt har gjort oss godt.
Vi er en sammensveiset familie som er utrolig glade i hverandre, og benytter ofte anledningen til å fortelle hverandre det.
Våre felles erfaringer har gjort oss rustet til å takle stormer og motvinder bedre enn mange andre, og det er virkelig en egenskap å ta med seg.
=)

Et slags jubileum- en milepæl

I dag er det nøyaktig et år siden Mannen ble skrevet ut fra institusjon siste gang.
Et år med et lengere opphold på en psykiatrisk institusjon.
For nøyaktig et år siden hadde han offisielt flyttet ut, og skulle midlertidig bo hos et familiemedlem til hans nye leilighet ble klar for innflytning.
For et år siden var vi separert.

For et år siden var det mye vonde følelser og tanker, en generelt vond hverdag.
En felles avgjørele er ikke nødvendigvis smertefri.
Det var grusmomt vondt selv om vi var enige om separasjonen.

For et år siden…
Mye har skjedd på det ene året.
I slutten av november bestemte vi oss, etter mye fram og tilbake, å starte på nytt.
Gi forholdet en ny sjanse.
De forandringene jeg ønsket å se før bruddet var nå synlige.
Mye var blitt gjort med medikamenter, medikamenter som burde vært forskrevet for lenge siden.
Da ble ting så mye bedre.

Etter at Mannen ble ordentlig syk første gangen, har han vært ut og inn av sykehus og institusjon jevnlig.
Kortere eller lengere opphold.
Vi feier i dag fordi dette er det lengste han har gått nå uten innlegelse siden han ble syk.
Og det er vel verdt en liten feiring?

Selvfølgelig er det fortsatt svingninger.
Det er lette dager, og det er tyngre dager.
Men medisinene tar toppene.

Vi har kommet langt på dette året, det syns jeg.
Vi har prøvd en separasjon, og funnet ut at det ikke funker.
Vi har funnet tilbake til hverandre, valgt å gi kjærligheten en ny sjanse, vi har bygget opp forholdet og lappet sammen familien.
Vi har utviklet et godt og nært forhold til mange av våre naboer, og vi har hatt den beste sommeren og høsten noen sinne.
Vi har det bra!

For et år siden var det på mange måter en ny begynnelse.
Den første dagen i resten av vårt liv.
Det var det da, det er det i dag, og det blir det i morgen.
Ta vare på dagene, gjør det beste ut av de.

Sett av noen minutter til ettertanke.
Hva har du oppnådd i løpet av det siste året?
Hva er verdt å trekke fram?

Gleden med barn og dyr

Jeg syns det er mye fordeler ved å ha barn og dyr.
Vi tenkte nøye gjennom ting før vi valgte å skaffe oss Hund, mye praktisk å tenke over.
En av tingene som veiet for, var nettopp det at jeg ønsker at mine barn skal få vokse opp sammen med dyr.
Vi hadde jo en katt fra før av, og en hund var liksom det vi måtte ha for å gjøre familien komplett.

Nå driver vi og trener opp Storesøster til å få gå turer med Hund alene.
Hun får lov til å holde han når vi går turer sammen, og hun og StoreKusine får lov til å gå turer med han.
Da bytter de på å holde han.
Vi lærer henne også viktigheten av å overholde båndtvangen, og hun lærer seg til å plukke opp hundeavføringen.
Lillesøster får lov til å holde han fra postkassene og inn, og det fungerer også fint.
Han sitter pent mens jentene tar av og på båndet, og han venter med å gå inn til de gir han lov til det.
Jentene får også lov til å mate dyrene, både Hund, Katt og Akvariet.
Det gir dem en følelse av at dyrene også er deres, og at de bidrar med dyreholdet.
Det gir dem et ansvar, et ansvar jeg synes er viktig.

Jeg skal på kurs!

Det er en stund til enda, men i november skal jeg på kurs. Sjefen min har spurt om jeg ønsker å bli veileder for lærlinger som skal komme på avdelingen framover, og det har visst jeg takket ja til. Hehe.
Skummelt, men samtidig veldig spennende! Og lærerikt, ikke minst.
Jeg hadde gleden av å få ha med meg en sykepleierstudent for en tid tilbake, og det var en positiv opplevelse. Jeg kjente at det var en utfrdring fordi jeg var tvunget til å selv reflektere over hva jeg gjorde og hvorfor. Jeg måtte plutselig begrunne valgene mine for en annen person.
Jeg måtte også hente fram bokkunnskapene mine, og evnen til å forklare hvorfor ting ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis.
Dette var en oppgave jeg følte at jeg vokste på, og det har tydeligvis min leder også sett.

Så nå har jeg fått tilbud om kursing på området. Det er et kurs for lærebedrifter, heter “Grunnleggende kurs: skap en god læringsarena” og målgruppen for dette kurset er instruktører/ veiledere (altså min rolle), faglig ledere og yrkesfaglærere.
Kursets innhold vil være:
*Fagopplæringens oppgaver og rolle
*Rettigheter og plikter i læreforholdet
*Læreplanverket
*Samarbeid skole/arbeidsliv
*Kommunikasjon og veiledning
*Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Jeg kjenner jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven som veileder, og det blir bra å få ordentlig kursing og opplæring. Forrig gang ble oppgaven litt kastet på meg, og jeg var uforberedt, men med nok opplæring og forberedelse vil jeg tro at neste gang blir en enda morsommere og mer spennende opplevele!

Vår og hagearbeid- hånd i hånd

Nå i disse vår- tider, er det en ting som stort sett er felles på tapetet hos alle husstander rundt om kring.
Hagearbeid!
Vi kan nesten ikke vente til den siste snøen har smeltet før vi drar fram raker, klippere, økser og motorsager. Busker beskjæres, blomsterbedd pyntes opp og får nye blomster og utemøblene ryddes fram.

Vel… Sånn er det derimot ikke i alle husstander. Med dette utgangspunket (som faktisk er pyntet mye på allerede), må man prioritere litt anderledes, og kanskje disponere litt mer tid:

Som dere ser har vi litt å jobbe med, men vi går nå på med friskt mot. Jeg tror dette kommer til å bli bra til slutt. Vi har en stor hage, med et potensiale til å bli kjempefin!
Og barnevenlig selvfølgelig. Bilder fra hagen foran huset har jeg lakt ut tidligere.

Gleder meg til vi kan grille, og ruke hagen skikkelig igjen!

En himmel å drømme seg bort i

Jeg er nok ganske lett å distrahere…
En ting jeg lett lar meg distrahere av, er himmelen. En himmel full av stjerner, eller som i dag, full av skyer.
Mange, hvite, tykke skyer som svever av gårde over himmelen. De former seg i alle mulige fasonger før de opphører og danner nye former.
Det facinerer meg.

Da blir jeg helt oppslukt, og kan fint finne på å for eksempel nesten kræsje med parkerte biler.
Nei, vent. Det var i vinter det, da jeg studerte en utrolig nydelig stjernehimmel!

Himmelen er i hvertfall utrolig vakker, og man kan brått tulle seg inn i ett nett av drømmer og fantasier etterhvert som formene dukker opp og forvinner igjen fra det blå lerettet.
Her hoppet det for eksempel en kanin forbi:

Som etterhvert ble erstattet med en flyvende gris. Den ble desverre ikke dokumentert.
Alt annet blir uviktig når oppmerksomheten først er rettet mot himmelen, og tiden flyr.

Men når man ser denne fantastiske himmelen, så er jo ikke det noe rart heller: