En spennende sommer ligger foran meg

I dag har jeg sendt avgårde de siste papirene for skolesøknadene mine.
Fristen fir ettersending er på fredag.
1. juli.
Da ble vitnemålet mitt, og et veilederkursbevis sendt.
Da er det bare å vente…
Vente på svar.

Jeg har også sendt avgårde en ting til i dag.
En jobbsøknad.
Som hvilende nattevakt innen rusomsorgen.
Jeg snakket med daglig leder på telefon på mandag, og hun var veldig hyggelig.
Søknaden ble sendt i dag.
Igjen så er det en venteperiode.
Søknadsfristen er rett rundt hjørnet, og tiltredelse er snarest.

Går alt min vei, sitter jeg der med studieplass og en nattevakt- stilling til høsten.
Men går alt motsatt vei sitter jeg der uten skoleplass og med to jobber.
Nå er det jo ikke sikkert jeg blir tatt opp til vurdering på denne stillingen en gang da, så det er jo bare å ja, nettopp, vente!

Så dette kommer til å bli en veldig spennende sommer.
Kommer jeg ikke inn på studier vet jeg ikke om jeg er motivert nok til å fortsette på min nåværende arbeidsplass heller.
Det er liksom det å få avslag på noe en er så motivert og klar for, og da måtte fortsette på et sted som er så tynget av historie som det har blitt på arbeidsplassen min.

Så på mange måter blir dette en veldig spennende sommer.
Synd jeg ikke får svar før på slutten av min ferie, men jeg får bare prøve å tenke på noe annet.
Nyte hver eneste feriedag.
Kose meg med mann, barn og gode venner.
Is og bading.
Jeg skal på ingen måte la tankene om fremtiden min påvirke sommeren min!
Det får jeg ta når det kommer.

I mellomtiden skal jeg nyte min ferie som begynner klokken 22.00 i kveld!!
En riktig god sommer til dere alle!

En lidenskap for te

Jeg har skrevet om det før.
Min lidenskap til te.
En tekopp hjelper liksom for alt.
Den kan nytes når som helst.
Om morgenen er det godt å våkne opp med en kopp te, gjerne sammen med frokostshowet på P4.
Er det kaldt eller guffent ute, varmer det godt med en tekopp inne, under et pledd i sofaen, underholdt av en god bok.
Til en god kveldsmat, gjerne hjemmelagede knekkebrød med en god ost på.
Hjemmebakst!
Da smaker det godt med te.
Noen bakverk er mer å anbefale enn andre, for eksempel knuter med forskjellig fyll, havrekjeks med sjokolade eller valnøttstenger (Disse har jeg visst ikke lagt ut oppskrift på enda, men det kommer!)
Mmmmm, jeg kjenner jeg får vann i munnen!

Den varme tekoppen som passer perfekt i hånden, fylt av en velsmakende te med tilhørende nydelig aroma.
La tankene vandre, sjelen få ro.
Kroppen bli varm.

Utrolig hva en kopp te kan gjøre med et menneske!

Ny velværekveld

I går hadde jeg en ny Mary Kay- demonstrasjon hjemme hos meg.
Jeg har hatt en tidligere, og skrevet om det her.
Vi var 5 damer pluss konsulenten i går.
Samme produktene ble prøvd som sist.
Satin hands, time wise- settet, Satin lips og litt ulike øyekremer.
Jeg kjøpte meg Satin lips:

Satin lips

Settet består av en eksfolierende maske som fjerner døde hudceller og en leppebalm som gir fuktighet.
Vi prøvde settet i år, og jeg kjenner fortsatt at leppene mine er myke etter skrubben.

Jeg kjøpte meg også dette sminkeskrinet:

Her blir skyggene festet med magneter, så man kan bytte ut farger etter eget ønske.
Jeg valgte meg ut seks ulike øyenskygger, for jeg er ikke noe rouge/pudder- menneske og en lipgloss i steden for leppestiften.
Jeg ser nå at jeg burde ha kjøpt meg mascaraen og en eller to eyelinere også, men inntil videre har jeg igjen dette fra min bare minerals sminke.
Vi fikk også prøve mascaraen i går, og etter at den hadde sittet på hele kvelden, og natten siden noen glemte å fjerne den, må jeg si jeg er fornøyd med produktet.

Jeg syns kvelden i går var veldig koselig.
Vi startet klokken 19.00 og sistemann gikk ikke før klokken var nesten 01.00 i natt.
Utrolig koselig å samles på den måten, selv om det fort kan bli dyrt…

Bildene er lånt fra Mary Kay sine nettsider

Ny avdelingsleder og Ut i det blå- tur

Forrige onsdag startet vår nye avdelingsleder.
Da var det mye spenning og høye forventninger.
De siste par ukene har konstituert avdelingsleder vært veldig spak, og personalgruppen har sine anelser om hvorfor.
På torsdagen hadde konstituert avdelingsleder innkalt til avdelingsmøte.
Et av postene på agendaen var å si velkommen til ny avdelingsleder, og det tror jeg var det eneste enkelte forventet å høre fra nykommeren på akkurat det møtet.
Alle, inkludert henne selv, hadde regnet med at konstituert leder skulle lede dette møtet.
Så feil kan man ta!
Da jeg kom på torsdagen var samtlige punkter strøket ut, og ny leder hadde tilført sine egne.
Hun tok ordet fra første sekund, og alle satt som trollbundet.
Bortsett fra konstituert leder som satt der, taus som en østers…
Ny leder virket tydelig, klar, bestemt.
Hun ønsker å være en del av gruppa, avdelingen.
Hun ønsker seg oversikt over hva som skjer, ikke bare sitte stuet inne på et kontor.
Hun ville vite være forventninger til henne som leder, og der var det mange like punkter.
Å bli sett og hørt.

Etter møtet var det mange senkede skuldre og brede smil.
Vi vant første runde.
Hun er på vår side.
Hun har gjennomskuet vår konstituerte leder.
Hun ønsker det beste for oss, for avdelingen.
Og det er så utrolig godt!

Fredag var det Ut i det blå- tur.
Jeg var en av de (u)heldige til å være i dette års Blå- komite.
Etter mye om og men ble vi enige om en Sandefjord- Strømstad tur, og det med stort hell!
Vi kjørte buss en stud, og det var utrolig god stemning på bussen.
Hele 32 personer var med på turen.
Buffet og quiz på båten, taxfree- shopping og en times shopping i Strømstad.
En time var alt for lite, for jeg fant en utrolig nydelig butikk ti minutter før bussen skulle reise videre.
En butikk full med dill dall, tekopper, skilter og alt mulig stæsj en kan tenke seg.

Jeg fikk handlet litt da.
Noe godis,  røyk til Mannen og parfyme på båten.
Estee Lauder til meg.

Bildet er lånt fra www.esteelauder.com

Jeg klarte ikke helt å konsentrere meg, for akkurat i taxfree- sjappa var det så mye bølger at jeg gikk mest rundt i ring og svima.
Jeg var veldig glad for at jeg bare hadde drukket et glass vin og ett glass øl, for noe mer tror jeg hadde kommet opp igjen.
Jeg helte innpå en liten flaske iskaldt vann, og det var faretruende nær returen.

I Strømstad fikk jeg kjøpt meg et par solbriller og en megakjærlighet til Lillesøster.
Prinsessekroner til Lillesøster og hennes bestePrinssessevenninne og klistremerket til neglene og hårpynt til Storesøster.
I tillegg fikk snuppene en pakke med leppepomader på deling.
De elsker leppepomade!

Alt i alt var det en strålende tur, og jeg koste meg masse!
Vi fikk mange tilbakemeldinger på at andre også har kost seg fælt, og det er bra.

Herr Kanin melder sin ankomst

Da var endelig dagen her, familien ble utvidet med enda et individ.
Denne gangen var det en kanin som meldte sin ankomst.
En 5 mnd gammel hermelinkanin, gutt.
Jeg fant en annonse på finn.no hvor de skulle gi bort kanin med bur.
Det var for så vidt ikke noe å lure på, så jeg tok kontakt med damen bak annonsen.
Han var fortsatt ledig, og jeg fikk skyss for å hente dyret.

Da vi kom fram, så jeg verdens nydeligste lille skapning.
Vi fikk han over i bilen, og fraktet han hjem.

Knoll og Tott har lutet at det har kommet fremmedfolk i hus

Kaninen ble passert på spisebordet så lenge, sånn at han kunne roe seg ned og bli kjent med lukter og sånt i fred.

Hund hoppet raskt opp på stolen “sin”, og sånn ble han sittende hele kvelden.

Jeg og Mannen fikk etterhvert lov til å hilse på krabaten, men ikke løfte på han enda.
Det var trygt og godt i buret.

Her har Hund og Kanin hilst på hverandre gjennom sprinklene

Da var det Dronningen sin tur til å hilse


Knoll og Tott er veldig nysgjerrige på den nye romkameraten, og nysgjerrigheten er gjensidig!

På toppen av buret er det trygt og godt å stå

Natten har gått fint.
Kanin har allerede slått seg til ro her virker det som.
Jentene fikk et lite sjokk da de stod opp i morges, for de visste ingen ting om kaninens ankomst.
Allerede i morges hadde kaninen vist at den godtok både meg og jentene, og Mannen ble ganske fort godkjent da han stod opp han også.
Her kan du lese mer om kaninen som kjæledyr, en veldig informativ og fin side.

Jeg har vært ute og handlet i dag, og kom hjem med en dokasse, litt høy, pellets og burflis.
Da jeg skulle ommøblere og dandere på buret, kravlet Kanin over og rundt meg, og var veldig nysgjerrig på alt jeg gjorde.

Flere av nabolagets barn har vært innom og hilst på, og han har kost seg med løvetann som de har fått gi han.
I hele dag har buret vært åpent, og han har sakte med sikkert fått vende seg til gulvet og omgivelsene hos oss.
Hunden var et fint klatrestativ!

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra.
Kaninen har fått bli kjent med de andre dyrene gjennom gitteret, og vi har tatt det pent og rolig.
Han har ikke gitt noe signaler på at han føler seg utrygg på hverken oss eller dyrene, bortsett fra ved to anledninger.
Det var helt i starten da Hund ble for nærgående på buret, og en av ungene som var innom han ville dytte litt unna.
Alle ungene som har hilst på han har fått streng beskjed om å la han være i fred når han er i huset sitt, eller om han tramper eller dytter de unna.
Det har de vært flinke og respektert.

Det blir spennende nå framover, med en ny krabat som skal tilvennes i familien.
Heldigvis virker han som en veldig harmonisk og trygg kanin, og foreløpig har han sklidd rett inn i familien.

No knead bread- en trend?

Da har også jeg kastet meg på denne farsotten av en brødbakemetode, og mitt første elte- frie brød ble bakt i går/dag tidlig og fortært i løpet av en deilig frokost og nesten like deilig lunsj i dag.

Jeg var dristig og inviterte en venninne til frokost mens dette brødet forsatt stod til andre heving, og uten at jeg hadde den fjerneste anelse om hvordan resultatet skulle bli.

I min oppskrift brukte jeg:

*200 g havregryn
*150 g havrekli
*200 g siktet rugmel
*200 g siktet hvetemel
*1 1/2 ts salt
*1 ts tørrgjær
*6,5 dl vann

Jeg så da jeg skulle bake ut brødet (den fremgangsmåten finner du blant annet her, i bloggen Mat på bordet) så jeg at jeg kunne hatt bittelitt mer mel, for deigen var litt vanskelig å brette.
Jeg stekte brødet i en leirform jeg en gang fikk av mamma, og det gav en fin form på brødet.

Resultatet, hva skal man si om det?
Joda, brødet fikk bein å gå på det.
Saftig og godt, med litt tyggemotstand og uten hele korn for de sære.
Det ble faktisk så godt at jeg skal sette en ny deig allerede nå, og gå til innkjøp av flere bakeboller sånn at jeg til en hver tid kan ha en brøddeig på lur.

Premie fra Foreldremanualen- Bezzerwizzer

I går dumpet det ned en koselig pakke i postkassa mi, og den pakken inneholdt spillet “Bezzerwizzer”.
Dette spillet var en premie jeg vant i Foreldremanualens temakonkurranse for desember- Familiejul.
Jeg vant med innlegget  Luke nummer 3- Refleksrebusløp.

I går ble da dette spillet pakket opp, og innviet, av meg, Mannen og en kamerat som var på besøk.
Reglene ble nøye lest før spillet ble satt opp.
Hus, swaper og bezzerwizere var noe som var nytt for oss alle, så man trenger noen minutter til å lese gjennom.
Da alt var lest og forstått var spillet i gang.
Det fungerer som et helt vanlig kunnskapsspill, men med mulighet for å bruke en swap som gjø at du kan bytte kategorier med motstanderen og bezzerwizzere som gir deg muligheten til å svare på motstanders spørsmål.
Med 10 spørsmålskategorier og ca 3000 spørsmål har man store variasjonsmuligheter.
Vinneren er førstemann til mål, men med disse nye brikkene kan man stikke mye kjepper i hjulene på hverandre, og skape mye morro underveis.

Her er spørsmålkategoriene. Man trekker fire av gangen, og de kan gi poeng fra 1-4 ettersom hvilken rekkefølge de ligger i.

Et oversiktsbilde av hvordan spillbrettet ser ut. Man spiller i lag, fra to og oppover. Kan være en eller flere på hvert lag.

Min brikke er den rosa, og her ser dere at jeg vant med goood margin!
Etter denne runden ville gutta ha revansje, men jeg vant den også, selv med gjentatte sabotasjeforsøk.
Et spill jeg liker!

Luke nummer 9- Pepperkakebaking

Vår adventskalender har på en måte blitt hele nabolagets adventskalender.

På torsdag hadde vi bestemt å ha pepperkakebaking.
Vi hadde invitert med oss noen naboer på dette, og gledet oss masse.
Storesøster skulle ta følge med naboene hjem fra skolen, og jeg skulle hente Lillesøster og hennes venninne i barnehagen.
Da Mannen leverte snuppa i barnehagen kom to av venninnene løpende og fortalte om pepperkakebakingen, og venninne 2 hadde fått for seg at også hun skulle være med på dette.
Joda, moren ble ringt etter, og sånn ble det.
Enda noen naboer og en kusine ble invitert med på laget, så plutselig var det 9 barn og 5 voksne med på pepperkakebaking.
Det var en utrolig koselig dag.
Mannen og en av naboene gikk på butikken og kjøpte pølser til en hel armè, så alle ble gode og mette.

Det ble stekt flere brett med pepperkaker, og alle ungene fikk delta like mye.
Flere av aktivitetene våre har involvert naboene våre, og vi koser oss like mye alle sammen.

Nok en vellykket gjennomført kalenderaktivitet som ikke bare gleder våre barn, men også nabolagets små og store.
Jeg elsker virkelig adventstiden, familien min og naboene mine!

Jostein Gaarder- Julemysteriet

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg en lærer som var veldig flink til å lese for klassen sin.
En jul husker jeg hun leste julemysteriet av Jostein Gaarder.

Nå har jeg begynt å lese denne boken for jentene mine.
Vi fant ut litt “sent” at vi skulle lese denne boken da, så vi har ikke kommet lengre enn 3. desember.
Skal begynne på 4. desember i dag.

Denne boken handler om Joakim som får en magisk julekalender av mannen i bokhandelen.
Kulekalenderen er pent dekorert, og er veldig gammel.
Inne i hver luke er det ikke bare et blide, men også en liten lapp.
På disse lappene får vi følge historien til Elisabet som reiser tilbake i tid sammen med engelen Efiriel og bjellelammet.
De skal til Betlehem og overvære Jesu fødsel.

Denne har så langt klart å fange jentenes (og Mannens) interesse, og dette har nå blitt dagens høydepunkt.
Jostein Gaarder skriver veldig godt, og filosofien hans syns jeg er fengende.
Jeg var litt usikker på om jentene var store nok til å klare å følge med på boken, men det ser ikke ut til å være noe problem.
Før jeg begynner å lese, spør jeg de hva som skjedde dagen før, og de forteller meg ivrig om Joakim, Elisabet og bjellelammet.

Det er viktig for meg å bevare gleden av å lese, for det har blitt veldig mye tv, film og ulike spillkonsoller de siste årene.
Å lese sammen sørger for et godt samvær med barna, og en trygghet og nærhet som er viktig å holde på.
Dessuten setter lesing fantasien i sving på en helt annen måte enn til vanlig.
=)

Luke nummer 3- Refleksrebusløp

I går var det 3. desember, og i vår kalenderluke lå det en lapp med påskriften: Refleksrebusløp.
Dette går ut på at vi skulle merke en løype i skogen med reflekser, dele barna inn i grupper også skulle de navigere seg fram med hjelp av refleksene.
I forkant av denne aktiviteten hadde jeg og Mannen delt ut invitasjoner til folk i nabolaget, og på vår liste over påmeldte stod det 10 voksne og 14 barn da fredagen kom.
Mannen hadde også vært hos NAF og fått mellom 100 og 200 reflekser som vi kunne benytte til å merke opp løypa med.
Oppgaver til løypa og diplomer til barna ble skrevet ut og laminert.

Vi møttes opp kl 16.30 på fredagen, da hadde mørket rukket å senke seg over bygda, og forventningene til både store og små var skyhøye.
Vi hadde dessverre fått noen avbud i siste liten pga sykdom, bla vår egen Lillesøster, men vi ble likevel 6 voksne og 12 barn, så jeg syns oppmøtet var veldig bra.

Barna ble delt inn i tre grupper, 4 barn per gruppe.
En gruppe hadde en voksen, og to grupper hadde to.
Siste mann gikk i forveien til målstreken og fyrte opp bålet.
Gruppene ble sendt ut i intervaller, og jeg, Hund og en nabo hadde gleden av å lede første gruppe.
Vi fulgte en lysløype et lite stykke før vi fant de første refleksene og tok av inn i svarte skaugen.
Der var det helt ubeskrivelig pent!
Trærne var fulle av snø og rim og ungene lyste seg fram med lommelykter.

Et stykke ut i løypa måtte vi gjennom en passasje av trær hvor snøen og måten de stod på formet en tunnel.
Helt magisk var det!



Hund var helt i hundre, løp fram og tilbake, gravde og rullet seg rundt i snøen.
For anledningen hadde jeg knytt fast en refleks i halsbåndet hans, for refleksvesten hans har røket.

Løypa var ikke lang, ca 1 km, men det holder egentlig i denne settingen.
Det var 5 oppgaver fordelt i løypa, og ungene lo godt da jeg og naboen måtte hinke på et bein og synge Bæ, bæ lille lam.
Det var litt tungt på stien og med masse tøy, men ikke umulig. =)
En annen oppgave gikk ut på at vi skulle slukke lyktene våre og være helt stille en liten stund.
Hørte vi noe spesielt?
Vår gruppe var litt trege, så vi hørte bare gruppe to på denne oppgaven, men en av ungene var overbevis om at hun hørte en mus.

Vel framme i mål ventet det bål på oss, og vi kunne finne fram kakao og pølser fra sekkene våre.
Diplomer og gullmedaljer ble delt ut til alle ungene, og alle var enige om at dette var en opplevelse uten like.
Dette må gjentaes neste år også!=)