Herr Kanins første dager i Gullfiskbollens lokaler

Da er det fire dager siden Herr Kanin flyttet hjem til oss, og det har virkelig gått over all forventning!
Jeg har aldri hatt kanin før, så jeg hadde gjort meg opp en forståelse av at kaniner generelt er litt skvetne og skye vesener.
Dette stemmer jo i hvertfall ikke!
Herr Kanin kom til oss onsdag kveld, så da fikk han lov til å være litt i fred.
Vi hilste på han gjennom sprinklene i burdet, og lot han få lov til å lukte og bli kjent med oss.
På torsdagen hadde vi burdøren åpen neste hele dagen, og klappet han inni burdet.
Vi hadde han også litt på fanget, men så fort han kom ut på gulvet spant han inn i buret igjen.
Hund hadde flere ganger vært borte og hilst på, og han har laget seg en ny plass foran kaninburet.
På fredagen slo det meg plutselig at gulvet vår kanskje var litt ekkelt å hoppe på, så jeg la ut et pledd foran burdet, og da var han ikke vond å be.
Han hoppet ut med en gang og tok seg en liten hopperunde på pleddet og under bordet der vi også har et teppe.
Hund og Herr Kanin har blitt riktig gode venner i løpet av disse dagene.
Hund er og hilser på, og går nesten inn i burdet til Herr Kanin.
Herr Kanin gir ingen tegn til å være redd eller sint, og huset sitt gpr han nesten aldri inn i.
Når han går ut på pleddet, ligger gjerne Hund i midten, og da hopper han rundt og rundt hunden, dytter litt på han, og hopper videre.
Hunden har også vært flittig brukt som klatrestativ.

Katten har jeg vært litt mer skeptisk til, de hadde foreløpig bare hilst gjennom sprinklene i buret.
I går derimot, da tok katten initiativ til å hilse på Herr Kanin når han hoppet rundt i frihet.
Da var Hund på pletten med en gang, og la seg mellom Katt og Herr Kanin.
Det var ikke snakk om at Katt fikk lov til å nærme seg hans kanin altså!
Da måtte Mannen holde Hund sånn at de to andre fikk lov til å hilse.
Sakte og forsiktig nærmet katten seg kaninen, og de luktet på hverandre.
Hun er fortsatt ganske skeptisk til denne nye hårballen.
Herr Kanin hoppet plutselig bort til katt for å hilse på eget initiativ, og det var så gøy å se på de.
Herr Kanin er så utrolig tillitsfull, nysgjerrig og kontaktsøkende.
Om det er jeg og Mannen eller de andre dyrene spiller liksom ingen rolle.

Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle gå så enkelt å introdusere det nye familiemedlemmet.
Vi har vært ordentlig heldige med de dyrene som har kommet inn i hjemmet vårt, for maken til trygge vesener har jeg ikke sett maken til.

Herr Kanin melder sin ankomst

Da var endelig dagen her, familien ble utvidet med enda et individ.
Denne gangen var det en kanin som meldte sin ankomst.
En 5 mnd gammel hermelinkanin, gutt.
Jeg fant en annonse på finn.no hvor de skulle gi bort kanin med bur.
Det var for så vidt ikke noe å lure på, så jeg tok kontakt med damen bak annonsen.
Han var fortsatt ledig, og jeg fikk skyss for å hente dyret.

Da vi kom fram, så jeg verdens nydeligste lille skapning.
Vi fikk han over i bilen, og fraktet han hjem.

Knoll og Tott har lutet at det har kommet fremmedfolk i hus

Kaninen ble passert på spisebordet så lenge, sånn at han kunne roe seg ned og bli kjent med lukter og sånt i fred.

Hund hoppet raskt opp på stolen “sin”, og sånn ble han sittende hele kvelden.

Jeg og Mannen fikk etterhvert lov til å hilse på krabaten, men ikke løfte på han enda.
Det var trygt og godt i buret.

Her har Hund og Kanin hilst på hverandre gjennom sprinklene

Da var det Dronningen sin tur til å hilse


Knoll og Tott er veldig nysgjerrige på den nye romkameraten, og nysgjerrigheten er gjensidig!

På toppen av buret er det trygt og godt å stå

Natten har gått fint.
Kanin har allerede slått seg til ro her virker det som.
Jentene fikk et lite sjokk da de stod opp i morges, for de visste ingen ting om kaninens ankomst.
Allerede i morges hadde kaninen vist at den godtok både meg og jentene, og Mannen ble ganske fort godkjent da han stod opp han også.
Her kan du lese mer om kaninen som kjæledyr, en veldig informativ og fin side.

Jeg har vært ute og handlet i dag, og kom hjem med en dokasse, litt høy, pellets og burflis.
Da jeg skulle ommøblere og dandere på buret, kravlet Kanin over og rundt meg, og var veldig nysgjerrig på alt jeg gjorde.

Flere av nabolagets barn har vært innom og hilst på, og han har kost seg med løvetann som de har fått gi han.
I hele dag har buret vært åpent, og han har sakte med sikkert fått vende seg til gulvet og omgivelsene hos oss.
Hunden var et fint klatrestativ!

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra.
Kaninen har fått bli kjent med de andre dyrene gjennom gitteret, og vi har tatt det pent og rolig.
Han har ikke gitt noe signaler på at han føler seg utrygg på hverken oss eller dyrene, bortsett fra ved to anledninger.
Det var helt i starten da Hund ble for nærgående på buret, og en av ungene som var innom han ville dytte litt unna.
Alle ungene som har hilst på han har fått streng beskjed om å la han være i fred når han er i huset sitt, eller om han tramper eller dytter de unna.
Det har de vært flinke og respektert.

Det blir spennende nå framover, med en ny krabat som skal tilvennes i familien.
Heldigvis virker han som en veldig harmonisk og trygg kanin, og foreløpig har han sklidd rett inn i familien.

Hund- en venn for livet!

Menneskets beste venn sier de.
At hunden er.
Skaffer du deg hun, får du ikke bare et kjeledyr, men også en god venn.
Her stemmer det så utrolig godt!
Men her er Hund mammas gutt da.
En skikkelig mammadalt.
Der mor er, er Hund.
Om mor går fra stua til kjøkkenet, følger Hund lydløst etter, og deiser ned på gulvet bak mor.
Så når mor snur seg, snubler hun nesten i Hund.

Når mor har vært borte en stund, da spesielt på jobb, er det en utrolig lykkelig Hund som kommer mor stormende i møte!
Han begynner å pipe og gråte allerede når mor er ved postkassene.
Han løper fram og tilbake, bykser rundt mellom stue og gang, og overfaller mor med gledeshyl, hopp og kos idet hun kommer inn døra.
En hilsen som kan bli noe slitsom i lengden.
Men igjen, han da mammas lille gutt, og kommer sikkert alltid til å være det.

En god turkamarat er det også.
Hund elsker å være ute, spesielt i skogen, da koser han seg fælt.
Løper fram og tilbake på stien, inn i skogen og tilbake igjen.
Alle bekker, dammer og tjern må testes ut, og halen veiver rundt og rundt på høykant mens han holder på.
Hund stråler virkelig lykke når vi er på tur.

En ordentlig kosegutt er han også.
Tror nok han er mindre enn han er, for favorittplassen er på fanget til mor.
Eventuelt i nærheten av mor.
Funker ikke det, er alltids far sin plass dugbar også, sammen med Katt.
Da må far finne seg en ny plass.

Vakthund er han også.
En god vokter for flokken sin.
Det kan ikke gå folk på plassen eller i trappa her uten at han sier ifra.
Knurrer helt til lyden er borte eller folk har kommet inn.
Da er det bra.
Han er ikke sint, bare varsler at det kommer folk.

Skaffer man seg en hund, eller katt for den saks skyld, så får man seg en venn for livet.
En som liker deg for den du er, som ikke setter krav til deg du ikke kan innfri.
En trofast venn.
En venn som elsker deg ubetingelsesløst.

Blogget fra min elskede Xperia mini pro

Kveldstur med Hund… Og Katt!

I kveld, som lignende kvelder tidligere, har jeg gått en liten kveldstur med Hund.
Og i kveld, som lignende kvelder tidligere, har Katt blitt med på denne turen.
I kveld, ulikt fra kvelder tidligere, gikk mor i pysjen på denne turen, noe som egentlig er uvesentlig når jeg tenker etter…

Mor tar på seg en genser, bretter sammen noen bæsjeposer og legger i lomma (ja, jeg bretter posene, big deal) og går ut i gangen.
Hund og Katt piler ut i gangen så fort jeg åpner døra, og Hund venter tålmodig til jeg har fått på han båndet.
I flokk og følge ramler vi ned trappa og stuper ut døra.
Hund var nok ganske tissetrengt, for han løper bort til nærmeste gresstue, kan ikke tisse midt på bakken må skjønne, og legger fra seg noen desiliter der.
Vi kommer ikke lengere enn ut til postkassene før Katt kommer galloperende etter for å ta oss igjen.
Når hun kommer opp på siden av oss må hun først bort å snuse litt på Hund, før hun deretter dels trippende, dels hoppende og dels dansende fører an turen vår.
Når vi runder første hjørnet finner Katt seg en gårdsplass som hun kaster seg ned på.
Ruller fram og tilbake på ryggen før hun sprer alle fire beina i hver sin retning og ser bedende bort på Hund.
Vanligvis pleier han og blidgjøre fruen med p komme bort og sleike henne litt i skrittet, men i dag var det ikke snakk om noe Diva- behandling fra Hund.
Jeg tror Katt ble litt fornærmet…
Vi gikk et lite stykke mens hun spratt litt ut i grøftene ved siden av oss, før hun setter fart og løper forbi oss.
Vi runder en sving til, og nok en sving før Katt tar rennafart og kaster seg opp i et stort furutre.
Der klamrer hun seg fast til vi har passert, før hun snubler ned igjen og forsvinner inn i buskaset bak oss.
Der gjenvinner hun kontrollen før hun nok en gang henter oss inn og holder seg på to kattelengder foran oss resten av turen.
Ved postkassen skiller vi lag.
Jeg og Hund går inn for å sove litt, mens Katt blir igjen ute for å fortsette sine nattlige tokter i nabolaget.

Gleden med barn og dyr

Jeg syns det er mye fordeler ved å ha barn og dyr.
Vi tenkte nøye gjennom ting før vi valgte å skaffe oss Hund, mye praktisk å tenke over.
En av tingene som veiet for, var nettopp det at jeg ønsker at mine barn skal få vokse opp sammen med dyr.
Vi hadde jo en katt fra før av, og en hund var liksom det vi måtte ha for å gjøre familien komplett.

Nå driver vi og trener opp Storesøster til å få gå turer med Hund alene.
Hun får lov til å holde han når vi går turer sammen, og hun og StoreKusine får lov til å gå turer med han.
Da bytter de på å holde han.
Vi lærer henne også viktigheten av å overholde båndtvangen, og hun lærer seg til å plukke opp hundeavføringen.
Lillesøster får lov til å holde han fra postkassene og inn, og det fungerer også fint.
Han sitter pent mens jentene tar av og på båndet, og han venter med å gå inn til de gir han lov til det.
Jentene får også lov til å mate dyrene, både Hund, Katt og Akvariet.
Det gir dem en følelse av at dyrene også er deres, og at de bidrar med dyreholdet.
Det gir dem et ansvar, et ansvar jeg synes er viktig.

Hva gjør man ikke for litt oppmerksomhet?

Min kjære Hund har et stort oppmerksomhetsbehov. Han er utrolig kosete. Og han blir i ekstase når mor kommer hjem fra jobb.
Han spinner fram og tilbake over gulvet, han lager masse rare lyder, han hopper, han spinner litt til.
Hele hunden rister og sitrer av glede.
Det er virkelig er velkomst det er verdt å komme hjem til!

Far i huset er sjefen, det er det ikke noe tvil om. Sånn er det bare liksom. Og alle (les: Hund) har funnet seg i det. Katt gjør som hun vil, og barna er sine egne herrer. Eller fruer…? (Tror de, ja)
Mor er kosen i huset, og det har på en måte også alle funnet seg i. Far er ikke like god å kose med, men han duger til nød. Og fordi mor er kosen i huset, tror det det må stå skrevet en stand at mor kan forstyrres når som helst og hvor som helst, bare for å innkreve en kos eller tre. Om hun sitter på do, lager mat, ser på tv, driver med pcen. Det er liksom ingen unntak.
Katt kommer snikende når hun vil ha kos. Diskret legger hun seg på tastaturet eller i fanget. Ikke like diskret når hun hyler og skraper på dodøra…
Hund finnes ikke diskret!
Han kommer galloperende. Prøver seg med å hoppe opp på fanget eller i sofaen. Sofaen er egentlig et forbudt område. Det vet mor, og det vet hund. Men begge vet også at noen ganger er det greit å ligge i sofaen, men far liker det ikke.

Får ikke hund oppmerksomhet med en gang, har han utviklet en stygg metode å få det på. Mor synes i hvertfall den er stygg. For mor liker ikke å bli susset (les: sleiket) i øra.
Hund baner seg vei fram til der hvor mor er og putter snuta under armen sånn at den helt naturlig faller på han. Funker ikke det, stikker han snuta si inn i øret på mor. Sleiker litt også. Det er bra. Funker det fortsatt ikke, bgynner han å nappe i øreflippen til mor, men da har hun allerede fått lettere panikk. Mor krøller seg sammen i et latteranfall i sofaen, og da benytter hund muligheten til å “elegant” plassere seg i soafen inntil mor for å stjele litt kos.

Og jammen funker det ikke også!

Da var Hund endelig i hus!

Da var endelig Hund her! De som fraktet han møtte oss på en butikk i nærheten her, og fikk avlevert han der.
Førsteintrykket av Hund er bare helt utrolig bra! Han er rolig, ganske lydig (kan de grunnleggende kommandoene i hvertfall) og utrolig tillitsfull!
Han har hatt en runde her hvor han har hilst på store deler av nabolagets mennesker, og omtrent alle hundene her. Det gikk kjempefint! Han er nysgjerrig og vil hilse på alle.
Tålmodig med unger.
Katts første møte med Hund var at hun skøyt rygg og presset rompa opp i vinduet på soverommet vårt. Deretter la hun seg i denne stillingen:

Legg merke til hvordan hun ligger mellom vinduet og karmen…

Vi gikk ut en tur til, og ruslet bort til mamma og de. Hilste på alle der også, og var rolig og fin.
Litt fortvilet da jentene gikk av gårde for å leke og han ikke fikk være med.
Da vi kom hjem igjen stod Katt på gårdsplassen og ventet på oss…
Hun freste til han og skøyt bust.
Hun skulle selvfølgelig være med inn, for det var ikke snakk om at denne klumpen av en intrenger skulle få lov til å være i huset hennes uten henne.
Da vi kom inn plasserte hun seg et sted i stua, og stod der og freste. Hver gang Hund passerte henne freste hun.
Men til Katts store fortvilese enser ikke Hund henne en gang! Han labber pent og rolig forbi, og ofrer katten knapt et eneste blikk.

Jeg ser frustrasjonen i blikket til Katt stiger, og nå  har hun intatt favorittplassen på sofaen.
Fortsatt freser hun hver gang han passerer, og fortsatt gidder han ikke å bry seg!
Utrolig bra!
Katt går jo ikke til angrep på han før han gir henne en grunn til det.

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra jeg!

Hagearbeid og te- kos

I helga har vi så smått begynt i hagen hjemme. Det er et stort prosjekt, for hagen er forholdsvis stor, og den ser ikke ut.
Av mange ulike årsaker har ikke hagen blitt vedlikeholdt sånn som jeg ønsker de siste årene, men nok en gang går jeg løs med hevet hode og motet fatt.
Mannen har fått litt hjelp til å fjerne noen trær som skulle bort. De har også blitt delt, separert fra greiner og partert. Eller kløyvd heter det kanskje i floraverdene…?

Se på flinke mannen min!

Dette har blitt gjort på en liten hageflekk foran huset. Det som gjenstår der nå, er å få kløyvd de siste stubbene, kjøre bort kvisten og rake.
Det skal ikke behøve å ta så lang tid.
Bak huset er det derimot noget verre…
Masse løv som ikke ble raket bort i høst, epleskrotter, ujevn plen osv, osv. Jeg begynte å rake i går, og bare det gjorde underverker altså!
Pusen var selvsakt med, og hun løp og hoppet fram og tilbake og var utrolig bajas. Koste seg masse i finværet!

Pusen speider langt etter mus eller fugler hun kan leke seg litt med

Jentene var en del i hagen og lekte, hjalp litt til med å rake, og lekte litt med vennene sine rundt om i nabolaget her. Etter hvert fikk vi besøk av en venninne og sønnen hennes. Vi hadde egentlig tenkt å sette oss ut i finværet med kaffe, te og en nydelig sitronkake jeg bakte på lørdagen, men plutselig kom snøen og overtok for sola, så da var det ikke mye kos å sitte ute likevel.
Vi tok kaka og kaffe/te inne, og gikk ut en tur da sola endelit tittet fram igjen.
Da var det litt lek med frisbee og ringspill, og jentene fikk hjelpe pappa med å stable litt ved.

Å få lov til å hjelpe pappa er såååå stas!

På kvelden i går fikk jeg nok en gang bakeånden over meg. Jeg hadde veldig lyst til å lage biscotti, som jeg kan ha liggende til mine mange tekopper. Men jeg er egentlig ikke veldig glad i mandler, så de ville jeg bytte ut med valnøtter. Da kom jeg over en oppskrift på pepperkakestenger som jeg lagde til jul. De var inmari gode! Samme opplegg som biscotti, men litt anderledes oppskrift. Det jeg da gorde, var å kombinere de to oppskriftene. Tilsette litt, fjerne litt, og voila: Valnøttstenger blir til!

Tykke, fine valnøttstubber

De ble egentlig ikke like mye valnøttstenger som valnøttstubber da… De ble litt tykke, så de ble heller litt seige enn sprø. Men smaken var uansett helt nydelig! Neste gang kan jeg skjære de enda halvparten så tykke som disse ble.
Legger ut oppskrift neste gang jeg lager de.