En regnværsdag

Nå er det høst.
Skikkelig høst også.
Regner spruter på bakken, og sildrer nedover vinduene her.
Det blåser og er surt ute.
Skikkelig bedriten høst.
Men høstelsker som jeg er, må jeg jo si at jeg syns denne delen av høsten også er koselig.
Koke en kopp med deilig te eller kakao, krype under et pledd i sofaen og kose seg med en god bok eller film.
Høre på været utenfor.
Regnet som sildrer og vinden som uler og vite at man ikke behøver å gå ut.
Sette en gjærdeig å bake ut boller, det er godt i ruskevær.
Det er så guffent ute at til og med Hunden gjør sitt fornødende langs inkjørselen før han piler inn i varmen igjen.
Da er det deilig å være inne.

Etter litt husarbeid er det tid for kos.
Skikkelig deilig høstkos!

Nydelige høstmorgener

Lue, skjerf og boblejakke har nå blitt fast tilbehør.
Det er kaldt ute!
Frostrøyken står ut av munnen, og tåka ligger lavt over bakken.
Sola skinner lett gjennom trærne og avdekker en rimlag på gresset.
Det er så utrolig nydelig.
Trærne stråler nydelig i gult, oransje og rødt, og løvet dekker bakken.

Jeg prøver å overbevise meg selv (og for så vidt alle andre) at jeg liker alle årstider og hva de har å by på like mye, men jeg komer stadig fram til at høsten er min favoritt likevel!

Blogget fra min elskede Xperia mini pro

Høstferie og bloggtørke

Uken som gikk var høstferie for oss
Jeg hadde tatt ut en ferieuke for å være hjemme med snuppene, og kose meg med familien.
Jeg kjente at jeg var sliten, og ferie fristet masse.
Tirsdag fant derimot mamma ut at hun skulle ha jentene, og der ble de sannelig fram til lørdag ble brått jeg og Mannen alene.
Hva skal man så gjøre i så mange dager uten barn?
Jo, det skal jeg si!
Ingen ting!

Vi var alene i 5 hele dager, og har gjort absolutt ingen ting fornuftig.
Vi har pløyd gjennom nesten tre sesonger med Weeds, og en sesong med Greys anatomy.

Torsdagen tok vi en tur i skogen i det nydelige høstværet.
Solen skinte og temperaturen var nydelig.
Vi var vel ute i 4 timer tror jeg, og vi koste oss masse.
Hund var også i sitt rette element, og løp, spratt og bykset gjennom skog, vann og lyng.
Han koste seg virkelig!
Da vi nådde fram til bestemmelsesstedet tok vi fram matpakke, te og kaffe.

Jeg har sovet lenge hver eneste dag i ferien.
Kjente at jeg var i behov av en liten ferie nå, men det er alltid godt når hverdagen henter oss inn igjen.

En nydelig dag i skogen

I dag våknet jeg til nok en nydelig høstdag.
Solen skinte om kapp med humøret, og jeg bestemte meg da for å ta turen opp i skogen sammen med Hund.
Jeg fikk sendt avgårde Storesøster på skolen, smurt med meg matpakke, kokt te og funnet fram sitteunderlaget.
Vi fikk levert Lillesøster i barnehagen, og vendte nesa mot skogen.
Og der inne ventet det et nydelig syn!

Skogen var badet i rødt, gult og oransje, og sollyset flommet over tretoppene.
Het utrolig nydelig!

Bakken var dekket med blader, og rimfrosten dryppet fra trærne.

Det var så pent å se utover dammen.
Rim dekket dammen, og solen speilet seg i vannet.

Hele stemningen var egentlig litt trolsk.
Magisk!

Vi vandret et stykke innover skogen med et mål for øyet; En hytte hvor jeg skulle spise frokosten min!
Vi var faktisk så inne i vår egen verden, både Hund og jeg, at vi ikke enset en annen hund som kom sprettende fram fra svingen foran oss.
En helt utrolig nydelig dalmatiner.
Med brune prikker!
Jeg skvatt himmelhøyt, og det gjorde for så vidt Hund også.
En av de bjeffet, men jeg fikk ikke med meg hvem av de.
Hundene fikk hilse på hverandre, og jeg slapp Hund også så de fikk leke.
Det var rundt og rundt, fram og tilbake, opp og ned.
De fikk virkelig brent litt energi!

Etter noen minutters lek tuslet vi vidre mot målet, litt mer våkne nå.
Etter en times vandring kom vi fram til hytta.
Der skinte sola, og fant en stein jeg fortærte frokosten min på.

Hund ville også ha litt frokost, så han hoppen opp på steinen til meg.
Da han prøvde å sette seg skled han bare ned, så da ble det nok bakken på han.
Vi fikk delt frokosten min, og jeg tok noen slurker av en te som hadde blitt alt for søt.
Utsikten ble nytt, og Hund fikk løpt og rast enda mer fra seg.

Da var det på tide å vende nesa hjemover igjen.
Hund fikk løpe løs et godt stykke av veien.
Svinset og svanset avgårde med halen høyt hevet og logrende, og ørene flaksende.
Da vi kom ned til dammen igjen fant Hund ut at han ville bade, så han forsvant gjennom buskaset og ut i dammen.

Han svømte ikke i dag, for det fant han vel ut at var for kaldt, men han løp gjennom vannet og rundt og rundt på myra der og var storfornøyd!

Dette var en helt utrolig god start på dagen, og skal virkelig gjentas om ikke så alt for lenge.

Det er så regntungt, grått og trist…

Himmelen er regntung og grå.
Innimellom ser det ut som solen er på vei til å bryte gjennom, men jeg tror skyene seirer i dag.
Det er på en måte en sånn dag i dag.
Regntung og grå.
Det trenger også inn på kropp og humør.
I dag er alt tungt.
Det verker i ledd, og kroppen skriker av utmattelse.
Uvisst av hvilken grunn.
Dette er dagen man skulle ønske man aldri stod opp, at man bare kunne blitt under den gode, varme dyna hele dagen.
Men sånn fungerer det rett og slett ikke.
Man må opp, man må fungere.
Unger og Mann er sendt av gårde dit de skal, Hund er luftet, og Mor har skiftet til joggebukse, ullsokker og strikkejakke.
Kjenner høsten i luftet, og det er bare deilig.
Kanskje man kan snu det grå og regntunge over til noe positivt?
Tanken på at høsten lurer rundt hjørnet gjør alt litt bedre.
Snart kommer den friske, deilige høstluften med et hint av snø.
Bladene på trærne skifter fra klar grønt til spreke farger i rødt, gult og orange.
Den energigivende høstsolen som steker en deilig dag.
Ikke den varmeste og beste sommerdagen kan slå en solfylt og nydelig høstdag.

Så er dagen kanskje ikke så ille likevel, om man tenker framover.
Hund har labbet trofast i helene mine i hele dag, og tekoppen har gjort godt for en sliten sjel.