Trygge og harmoniske barn

Vår familie har vært igjennom mye de siste årene.
Sykdom og alt det bærer med seg, samlivsbrudd for så å reversere det igjen.
Mye fravær for far, og desto mer ansvar på mor.
Vi er vel type familie som egentlig gjør det ganske dårlig på statistikkene.
For det første er vi et par hvor den ene halvdelen har bipolar lidelse, og bare der begynner ting å skurre.
På statistikkene.
I følge helsenett.no er det gjort lite forskning på bipolar lidelse og parforhold, men de undersøkelse som er gjort sier at det er mye problemer.
Både emosjonelt og praktisk.
På statistikkene.

Jeg tør å påstå at vi alt i alt ikke har kommet så dårlig ut jeg, trass dårlige odds.
Vi har klart å få trygge og harmoniske barn.
På  tross av statistikkene.
Klart det er trass, krangling og utfordringer her også, men jeg tror ikke det er noe mer her enn hos andre familier med barn på samme alder.

Jeg liker så godt denne teksten:

Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre
Barn som er vant til kritikk lærer seg å fordømme
Barn som er vant til mistillit lærer å fare med juks
Barn som er vant til motvilje lærer seg å hate
Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre
Barn som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit
Barn som er vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn
Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke
Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse
Barn som er vant til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet

-Ronald Russell

Denne teksten kaller “Livets lære”, og jeg er så enig.
Følger man dette, så vil man klare å få disse trygge og harmoniske barna, selv om ting stormer litt.
Klarer man å ta vare på barna i en slik situasjon.
Involvere de.
Trygge de.
Være ærlige med de.
Så tror jeg mye er gjort.

Vi har alltid vært åpne og ærlige, også overfor barna.
Vi har alltid trygget de på at ingenting er deres feil, og at mamma og pappa er like glade i de uansett.
Det er ord vi bruker flittig.
“Jeg er glad i deg”.
Selv om 5- åringen hyler at mamma er dum og slem fordi hun ikke får brødskive med smør og sukker til middag, eller 8- åringen smeller med dører fordi ting er “urettferdig” og at hun “ikke får lov til noenting” når hun må rydde rommet før hun går ut.
Selv da, eller gjerne spesielt da, er vi flinke til å si at vi er glade i de.
Litt for å irritere de, siden det ikke er det de vil høre når sinnet raser, men også for å vise nettopp at vi er glade i de uansett!
Selv om vi er dummest og slemmest i verden.

Derfor tror jeg at ungene har blitt som de har blitt.
Hjemmet vårt er også et knutepunkt i nabolaget, både for voksne og barn.
Gjennom en uke kan det være opptil 10- 15 ulike barn innom her, og mange av deres foreldre også.
Vi har alltid ønsket oss et åpent hjem, og nabolagets barn føler seg også veldig velkomne her.
Det merker jeg på de.
De buser rett inn fordi de vet at vi hater ringeklokka, de prater med oss voksne som med side egne foreldre, og vi behandler de likt som våre egne barn.
Regler er likt for alle, og trygghet og kjærlighet er det nok av her.

Generelt sett er nok dette et hus med mye harmoni.
Det sier seg vel selv når to voksne, to barn, en hund, en katt og to kaniner kan leve fredelig sammen.
Side om side, i denne litt for trange leiligheten.

Våren er her!

Solen skinner og det er varmt i lufta.
Gradestokken viser 17 varme.
Skillet fra i går har satt seg, og den verste rødmen i kinnene er over.
Ute tyter nabolagets unger fram fra sine mørke huler hvor de har vært skjult hele vinteren.
Latterhylene bærer langt, sykler som skrenser, grus som knaser under skoene.
Hunder som leker i sølepyttene i hagen.
Trær skal beskjæres, plenen rakes, bed skal mures opp, gjerder skal lages.
Grillen tennes opp, gode naboer og familie samler seg.
Den friske luften sprer seg i systemet og blander seg med lukten av jord, råtne blader og epler fra ifjor.

Man husker ikke dager, man husker øyeblikk.

Årets første…

I dag har vi vært på butikken, på vår lokale Joker- helt i nærheten.
Der har vi kjøpt is.
Jeg, Storesøster, Lillesøster og StoreKusine.
Det var deilig nå i dette strålende vårværet!
På veien til butikken forsvant alle tre jentene på en parkeringsplass, og plutselig hørte jeg Storesøster hyle ut mamma!
Mor skvatt jo litt, og tenkte at noe hadde skjedd, men så kom en strålende fornøyd frøken løpende med årets første hestehov!

På veien hjem fra butikken stoppet de to største jentene og plantet nesene sine i asfalten.
De ropte til seg Lillesøster, for de hadde funnet årets første marihøne.
Lillesøster er litt over middels interessert i marihøner!

Jeg må si jeg deler snuppas fascinasjon for disse små krypene.
Jeg måtte passe på den for henne sånn at hun kunne spise opp isen sin, og da fikk jeg selv kjenne på denne kilende følelsen når marihøna kryper rundt inne i hånda.

Da vi endelig hadde kommet hjem på egen gårdsplass, kom Storesøster løpende med en stein hun hadde funnet, en lykkestein!
Det er en ting begge jentene er litt over middels interessert i…

Premie fra Foreldremanualen- Bezzerwizzer

I går dumpet det ned en koselig pakke i postkassa mi, og den pakken inneholdt spillet “Bezzerwizzer”.
Dette spillet var en premie jeg vant i Foreldremanualens temakonkurranse for desember- Familiejul.
Jeg vant med innlegget  Luke nummer 3- Refleksrebusløp.

I går ble da dette spillet pakket opp, og innviet, av meg, Mannen og en kamerat som var på besøk.
Reglene ble nøye lest før spillet ble satt opp.
Hus, swaper og bezzerwizere var noe som var nytt for oss alle, så man trenger noen minutter til å lese gjennom.
Da alt var lest og forstått var spillet i gang.
Det fungerer som et helt vanlig kunnskapsspill, men med mulighet for å bruke en swap som gjø at du kan bytte kategorier med motstanderen og bezzerwizzere som gir deg muligheten til å svare på motstanders spørsmål.
Med 10 spørsmålskategorier og ca 3000 spørsmål har man store variasjonsmuligheter.
Vinneren er førstemann til mål, men med disse nye brikkene kan man stikke mye kjepper i hjulene på hverandre, og skape mye morro underveis.

Her er spørsmålkategoriene. Man trekker fire av gangen, og de kan gi poeng fra 1-4 ettersom hvilken rekkefølge de ligger i.

Et oversiktsbilde av hvordan spillbrettet ser ut. Man spiller i lag, fra to og oppover. Kan være en eller flere på hvert lag.

Min brikke er den rosa, og her ser dere at jeg vant med goood margin!
Etter denne runden ville gutta ha revansje, men jeg vant den også, selv med gjentatte sabotasjeforsøk.
Et spill jeg liker!

Jula kjem alltid, om det regnar eller snør

Storesøster ble syk med feber på søndagen, og var på skolen første gang denne uka i går.
Sist uke lå Lillesøster et par dager med feber, og nå har hun sannelig fått det igjen.
39, 2 viste termometeret i går kveld, så barnehagen var ikke akkurat første prioritet i dag.
Jeg hadde egentlig tenkt meg ut og handle inn resten av gaver og småstæsj til jul i dag, for jeg har fri.
Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre det på onsdagen også, men da var som sakt Storesøster hjemme.

I fjor ble jeg sykemeldt store deler av desember på grunn av ryggen, og klarte ikke å gjennomføre halvparten av det jeg hadde tenkt en gang.
I år ser det ut til å være sykdom hos barna som hemmer litt.

Til tross for uforutsette hendelser og sykdom, har jeg lært å ta det litt med ro.
I fjor, da jeg var satt ut med ryggen, ble jeg utrolig glad i den ene sanger fra “Jul i Svingen”- julekalenderen, “Jula kjem alltid”.
Budskapet i den sangen er utrolig bra, og det minner en på at jula kommer hvert år, uansett.
“Jula den kjem alltid, om det regner eller snør. Og sola den snur alltid, det er bra ho ikkje spør. Ja, jula den kjem alltid, om det regner eller snør”
I sangen synges det om været, hvor ustabilt det er, og at jula faktisk kommer selv om det regner.
Det er jo sant.
Uansett om det regner eller snør, om vi har vasket alle rom med grønnsåpe, bakt alle syv slag eller om ribbesvoren ble sprø eller ikke.
Jul blir det uansett, enten man er klar eller ikke.
Senk skuldrene og ta det med ro, da pleier ting å gå så mye bedre.
Selv får jeg bare bite  meg kvalmen min, pleie febersyke barn, sende Mannen ut på julegavehandling og rydde og bake litt mellom slagene.
Neste fredag klokken 17.00, når kirkeklokkene har ringt, og Sølvguttene begynner å synge, da kan julefreden for alvor senke seg over huset, og jeg kan puste lettet ut.
Det ble jul i år også!

Luke nummer 9- Pepperkakebaking

Vår adventskalender har på en måte blitt hele nabolagets adventskalender.

På torsdag hadde vi bestemt å ha pepperkakebaking.
Vi hadde invitert med oss noen naboer på dette, og gledet oss masse.
Storesøster skulle ta følge med naboene hjem fra skolen, og jeg skulle hente Lillesøster og hennes venninne i barnehagen.
Da Mannen leverte snuppa i barnehagen kom to av venninnene løpende og fortalte om pepperkakebakingen, og venninne 2 hadde fått for seg at også hun skulle være med på dette.
Joda, moren ble ringt etter, og sånn ble det.
Enda noen naboer og en kusine ble invitert med på laget, så plutselig var det 9 barn og 5 voksne med på pepperkakebaking.
Det var en utrolig koselig dag.
Mannen og en av naboene gikk på butikken og kjøpte pølser til en hel armè, så alle ble gode og mette.

Det ble stekt flere brett med pepperkaker, og alle ungene fikk delta like mye.
Flere av aktivitetene våre har involvert naboene våre, og vi koser oss like mye alle sammen.

Nok en vellykket gjennomført kalenderaktivitet som ikke bare gleder våre barn, men også nabolagets små og store.
Jeg elsker virkelig adventstiden, familien min og naboene mine!

Jostein Gaarder- Julemysteriet

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg en lærer som var veldig flink til å lese for klassen sin.
En jul husker jeg hun leste julemysteriet av Jostein Gaarder.

Nå har jeg begynt å lese denne boken for jentene mine.
Vi fant ut litt “sent” at vi skulle lese denne boken da, så vi har ikke kommet lengre enn 3. desember.
Skal begynne på 4. desember i dag.

Denne boken handler om Joakim som får en magisk julekalender av mannen i bokhandelen.
Kulekalenderen er pent dekorert, og er veldig gammel.
Inne i hver luke er det ikke bare et blide, men også en liten lapp.
På disse lappene får vi følge historien til Elisabet som reiser tilbake i tid sammen med engelen Efiriel og bjellelammet.
De skal til Betlehem og overvære Jesu fødsel.

Denne har så langt klart å fange jentenes (og Mannens) interesse, og dette har nå blitt dagens høydepunkt.
Jostein Gaarder skriver veldig godt, og filosofien hans syns jeg er fengende.
Jeg var litt usikker på om jentene var store nok til å klare å følge med på boken, men det ser ikke ut til å være noe problem.
Før jeg begynner å lese, spør jeg de hva som skjedde dagen før, og de forteller meg ivrig om Joakim, Elisabet og bjellelammet.

Det er viktig for meg å bevare gleden av å lese, for det har blitt veldig mye tv, film og ulike spillkonsoller de siste årene.
Å lese sammen sørger for et godt samvær med barna, og en trygghet og nærhet som er viktig å holde på.
Dessuten setter lesing fantasien i sving på en helt annen måte enn til vanlig.
=)

Luke nummer 3- Refleksrebusløp

I går var det 3. desember, og i vår kalenderluke lå det en lapp med påskriften: Refleksrebusløp.
Dette går ut på at vi skulle merke en løype i skogen med reflekser, dele barna inn i grupper også skulle de navigere seg fram med hjelp av refleksene.
I forkant av denne aktiviteten hadde jeg og Mannen delt ut invitasjoner til folk i nabolaget, og på vår liste over påmeldte stod det 10 voksne og 14 barn da fredagen kom.
Mannen hadde også vært hos NAF og fått mellom 100 og 200 reflekser som vi kunne benytte til å merke opp løypa med.
Oppgaver til løypa og diplomer til barna ble skrevet ut og laminert.

Vi møttes opp kl 16.30 på fredagen, da hadde mørket rukket å senke seg over bygda, og forventningene til både store og små var skyhøye.
Vi hadde dessverre fått noen avbud i siste liten pga sykdom, bla vår egen Lillesøster, men vi ble likevel 6 voksne og 12 barn, så jeg syns oppmøtet var veldig bra.

Barna ble delt inn i tre grupper, 4 barn per gruppe.
En gruppe hadde en voksen, og to grupper hadde to.
Siste mann gikk i forveien til målstreken og fyrte opp bålet.
Gruppene ble sendt ut i intervaller, og jeg, Hund og en nabo hadde gleden av å lede første gruppe.
Vi fulgte en lysløype et lite stykke før vi fant de første refleksene og tok av inn i svarte skaugen.
Der var det helt ubeskrivelig pent!
Trærne var fulle av snø og rim og ungene lyste seg fram med lommelykter.

Et stykke ut i løypa måtte vi gjennom en passasje av trær hvor snøen og måten de stod på formet en tunnel.
Helt magisk var det!



Hund var helt i hundre, løp fram og tilbake, gravde og rullet seg rundt i snøen.
For anledningen hadde jeg knytt fast en refleks i halsbåndet hans, for refleksvesten hans har røket.

Løypa var ikke lang, ca 1 km, men det holder egentlig i denne settingen.
Det var 5 oppgaver fordelt i løypa, og ungene lo godt da jeg og naboen måtte hinke på et bein og synge Bæ, bæ lille lam.
Det var litt tungt på stien og med masse tøy, men ikke umulig. =)
En annen oppgave gikk ut på at vi skulle slukke lyktene våre og være helt stille en liten stund.
Hørte vi noe spesielt?
Vår gruppe var litt trege, så vi hørte bare gruppe to på denne oppgaven, men en av ungene var overbevis om at hun hørte en mus.

Vel framme i mål ventet det bål på oss, og vi kunne finne fram kakao og pølser fra sekkene våre.
Diplomer og gullmedaljer ble delt ut til alle ungene, og alle var enige om at dette var en opplevelse uten like.
Dette må gjentaes neste år også!=)

En materialistisk jul? Nei takk!

Hver år hører vi spådommer om nye salgsrekorder i adventstiden.
Hauger av penger øses ut på julepynt, mat og gaver.
Mest gaver.
Det virker på meg som om det er det julen nå handler om nå.
Man spør unger om hva de gleder seg til med julen, og de svarer “gavene”.
Da kan jeg stolt si at når jeg spør Storesøster om hva hun gleder seg til med julen, så svarer hun at hun gleder seg til kosen med familien.
Og gavene så klart.

Vi prøver å fokusere på hva julen egentlig handler om, hva dem betyr for oss.
Vi har ikke sånne fancy pakkekalendere år etter år, jeg ser ikke poenget med det.
Man blir ikke mindre materialistisk av å få en gave her eneste dag fram til julaften.
Den ordentlige pakkedagen.
Vi har som nevnt tidligere, aktivitetskalender, og den proppes full med aktiviteter vi kan gjøre sammen med barna helt fram til jul.
For meg er adventstiden den beste tiden.
Den tiden vi bruker på julepynting, julegavelaging og julebakst.
Kose oss maksimalt!
Ved hjelp av denne aktivitetskalenderen involverer vi ungene, og vi setter av tid til dyrebar familiekos.
I dag er aktiviteten hjemmekino, for jeg skal jobbe kvelden.
Toy Story 3 er kjøpt inn, og micropoppcorn ligger i skapet.

For meg er det veldig viktig å lære ungene at julen handler som så mye mer en gaver og ting.
Det er en tid for samvær med familie, en tid for glede.
Man skal gjøre noe for andre, være uselvisk.
Dette er verdier jeg nå tro i har klart å prente inn i jentene, hvertfall Storesøster.
Jeg syns ikke noe om alt kjøpepresset som har oppstått i julen, det er jo bare å bytte penger.
Folk ruinerer seg på julehandelen.
Familiene våre vet at det ikke kommer voldsomme gaver fra oss, det har vi ikke råd til.
Vi har en stor familie, og mange som skal ha gaver, så da må det bare blir sånn.
Hvert år prøver vi derimot å lage litt gaver, for jeg syns hjemmelagede gaver er mye koseligere å gi fra seg.
Det blir mer personlig, og det ligger mer kjærlighet og omtanke bak disse gavene.

Kanskje jeg er gammeldags…
Men jeg vil ikke gi etter for den materialistiske julen, for jeg syns ikke det er gode verdier å gi videre til sine barn.
Hvordan kommer samfunnet til å utvikle seg da, når det er sånn allerede?
For meg er adventstiden (og selve julen, selvfølgelig) magisk, og den skal fylles med familie, gode naboer og venner, unger, kos og kjærlighet, og det akter jeg å fortsette med! =)

Drastiske tiltak

I dag har jeg gjort noe jeg har truet med en stund.
Jeg har puttet alle lekene til jentene i 2 svarte søplesekker og 5 bæreposer, for nå har jeg mast og mast, bedt og kjeftet om at jentene skal rydde på rommet sitt.
Som dere sikkert skjønner, så har de altså ikke ryddet.

Det var noe fortvilelse da Mor dro fram søplesekken og puttet lekene oppi.
Både Lillesøster og Storesøster panikkryddet det de ikke ville at jeg skulle kaste, før de omsider gav opp.
Da Mor fikk en telefon, kastet de seg over rommet igjen, og hjalp til med den siste biten.

Da rommet ar ferdig ryddet/kastet, satte vi oss ned i sofaen og snakket om hva som nettopp hadde skjedd.
Hvorfor jeg hadde kastet lekene deres, og jeg gav de en sjanse til å vinne tilbake lekene sine igjen.
Første betingelse er at de klarer å holde rommet ryddig med de gjenværende lekene sine.
Andre betingelse er at de renser ørene sine og begynner å høre litt mer.
De er eksperter på å lukke ørene og heller krangle enn å gjøre det de blir bedt om.
Jeg sa til de at hvis de bare gjør ting med en gang, så blir de fortere ferdig, og vi slipper all kranglingen.
For det syns ikke jeg og Pappa er noe morsomt.

De var helt med på samtalen, og forstod alvoret i det vi snakket om.
Da jeg tok opp eksemplet om at når jeg ber de om å henge opp tøyet sitt i yttergangen, så gjør det med en gang, i steden for å vente, så løp Lillesøster avgårde og hang opp yttertøyet sitt med en gang.

Jeg er så møkklei av å gå rundt å rydde opp etter alle andre, så møkklei av å være den eneste som gjør en innsats for å holde det i ordnen her!
Så nå gjenstår det bare å ta samme samtale med Mannen da, men jeg lurer på hva jeg skal kaste for å få oppmerksomheten der i gården… =P