Tidsklemma- en realitet?

Jeg er sliten om dagen, og lei.
Egentlig av det meste.
Jeg vet ikke om det er denne berømte “tidsklemma” som har hentet meg inn jeg, den tidsklemma som jeg så hardnakket hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle fanges av i hvertfall.
Jeg mente at tidsklemma bare var en unnskyldning for karrieremennekser som ikke hadde tid til sin egen familie.
Nå vet jeg ikke helt lengre…
Det er så mye jeg skulle ha gjort som jeg ikke føler jeg har tid til.
Rett og slett.
Kanskje har jeg tatt på meg for mye?
Det er kanskje dumt å gå 50% på skole samtidig som man jobber 75%?
Ikke nødvendigvis.
Det er kanskje dumt å takke ja til lærlingeansvar samtidig som man jobber 75% og studerer 50 %?
Jo, det er en liten sjanse for at det kanskje var litt for mye.

Hjemme strekker heller ikke tiden til.
Studiekravene hoper seg opp, skittentøyet på badet former et fort, og oppvasken håner meg fra benken.
Mannen har av ulike årsaker ikke vert noe flink til å hjelpe til hjemme, og det er en påkjenning.
Det har derimot blitt mye bedre nå, men det er fortsatt ikke optimalt.

Ting har ballet på seg, og jeg føler at det renner over.
Jeg savner å ha kontrollen, være sjef over eget liv igjen.
Jeg savner å få positiv respons på det jeg gjør, føle meg verdsatt.
At det jeg gjør blir satt pris på.
Jeg kjenner at jeg misunner bjørnen litt nå, for tanken på å bare legge fra seg alt ansvar og gå i hi for en periode, høres utrolig fristende ut!

Jeg ønsker å gå videre på skolen, ta en sykepleieutdanning.
Jeg har lenge tenkt fram og tilbake og lurt på om jeg skal ta det som heltid eller deltid.
Nå kjenner jeg at det ikke er noe tvil lengre, jeg vil gå heltid.
Jeg vil ha muligheten til å konsentrere meg fullt og helt om en ting, om skolearbeidet.
Jeg vil legge fra meg alt annet ansvar i den tiden, og være fokusert kun på å gjøre en god jobb på skolen.

Vil jeg bli mindre sliten da?
Kanskje det…
Enn så lenge klistres smilet på, ryggen rettes opp, og jeg gjør mitt beste på alle områder.
For det er noe jeg kan, gjøre mitt beste!

En reise inn i litteraturens verden

Sommeren med ferie, strand og sol er lesetid.
Høsten med ruskevær og varm te er lesetid.
Vinteren  med fyr på peisen og et pledd er lesetid.
Påsken i solveggen på hytta er lesetid.
Kort sakt, så er det lesetid hele året.
En tid for å ta en reise inn i litteraturens verden hvor fantasien slippes løs.
Det er bare du som bestemmer hvor du vil reise; inn i eventyrland med trollmenn og hekser, orker, drager og kaniner med vest og klokke, den engelske eller franske middelalderen med herskap og tjenere, familieforviklinger, kjærlighet, krig og død, våre naboland med grusomme mord og innviklede drapsgåter eller en ferd inn i en forstyrret persons psyke.
Det er ditt valg av bok som avgjør hele reisen.
I flere timer kan jeg være oppslukt av en god bok og knapt ense verden rundt meg.
Jeg  lever meg så inn i verden, og danner meg klare bilder av personer, steder og hendelser.
Jeg har egentlig ingen spesiell favorittsjanger, selv om jeg er glad i brutale mord og hårreisende grøss, men jeg liker en god bok!
Ikke mye kjærlighetskliss eller “husmorlitteratur”, det har jeg ikke sansen for.

Jeg klarer virkelig ikke å gå forbi en bokhandel uten å gå inn.
Titte på alle bøkene, spesielt de på salg, lese bakpå omslaget, lukte inn duften av nytt papir og trykksverte.
Lengte og drømme.
Noen ganger velger jeg boka på bakgrunn av teksen på omslaget, andre ganger på grunnlag av bokas utseende.
Bruktbokhandelen er spennende!
Ofte klarer jeg ikke å gå derfra uten å kjøpe noe, men noen ganger klarer jeg å dra meg selv ut derfra uten fangst også.
Selv om det er vanskelig.

Når jeg skal velge meg en ny bok går det også med mye tid.
Først må jeg tenke på hva jeg har lest, og hva jeg ønkser å lese.
Hvilken sjanger?
Lettlest eller noe tyngre?
Ofte kan jeg “prøvelese” flere bøker før jeg finner den som virkelig fenget denne gangen, og de andre bøkene blir satt  tilbake i bokhylla.
Neste gang er det kanskje en av deres tur.
Eller en ny bok?

En himmel å drømme seg bort i

Jeg er nok ganske lett å distrahere…
En ting jeg lett lar meg distrahere av, er himmelen. En himmel full av stjerner, eller som i dag, full av skyer.
Mange, hvite, tykke skyer som svever av gårde over himmelen. De former seg i alle mulige fasonger før de opphører og danner nye former.
Det facinerer meg.

Da blir jeg helt oppslukt, og kan fint finne på å for eksempel nesten kræsje med parkerte biler.
Nei, vent. Det var i vinter det, da jeg studerte en utrolig nydelig stjernehimmel!

Himmelen er i hvertfall utrolig vakker, og man kan brått tulle seg inn i ett nett av drømmer og fantasier etterhvert som formene dukker opp og forvinner igjen fra det blå lerettet.
Her hoppet det for eksempel en kanin forbi:

Som etterhvert ble erstattet med en flyvende gris. Den ble desverre ikke dokumentert.
Alt annet blir uviktig når oppmerksomheten først er rettet mot himmelen, og tiden flyr.

Men når man ser denne fantastiske himmelen, så er jo ikke det noe rart heller:

En dragning mot sommer, sol og varme

Jeg elsker vinteren. Det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg har gått rundt og drømt om vinter og snø siden Juli ifjor, og vinter og snø har jeg sannelig fått så det holder.
Med tanke på det, har jeg ikke lov til å klage, men det skal jeg heller ikke. Jeg er psykisk forberedt på nesten 2 mnd til med mye snø og kuldegrader.

Mens jeg sitter og ser gjennom bildene på pcen min, kommer jeg over noen bilder fra st. Hans i fjor. Vi var en tur med mine besteforeldres båt ut til Hovedøya i Oslofjorden. Det var en utrolig koselig tur, været var knall. og vannet ble testet ut. Når man sitter og ser på de bildene, kan man jo ikke noe annet enn å kjenne en bitteliten lengsel mot sommer, sol og varme.
Selv om jeg fortsatt skal nyte vinteren så lenge vi fortsatt har den, så kan jeg innemellom lene meg tilbake og nyte bildene av sommer!

Ønsket om ett nytt familiemedlem

Ikke noe bolle i ovnen- ønske altså, men det er et ønske om å gå til anskaffelse av en firbent en. En hunde med andre ord.
Ønsket om en hund i familen er stort, mest for mor sin del tror jeg. Far vil og ha hund, og for så vidt ungene også. Husfrua derimot tror jeg er litt mer skeptisk… (Katten i familien).
Jeg ønsker ikke å gå til innkjøp av en hun fra oppdretter, men skaffe en via Foreningen for Omplassering av Dyr- FOD. Det er så mange dyr ute i landet som har blitt vannskjøttet av en eller annen form av eierne sine, eller som av en eller annen grunn ikke kunne være i den familen den kom til likevel. Så på den måten tilfredsstiller vi vårt ønske om en hund, samtidig som vi skaper et hjem for en hund som virkelig trenger det.

I går var far i kontakt med en representant fra FOD- gården. Vi ringte på en hund av denne rasen:

(Bildet er hentet fra www.ehow.com)

Det er ikke så veldig vanlig, for stort sett er det mellomstore og store hunder som kommer inn for omplassering. Jeg ville egentlig ikke ha en liten hund, for jeg har lakt min elsk på Rottweilere, men da jeg så bildet av denne hunden falt jeg pladask!
Har lest litt om de, og det virker som en spennende hunderease.
Men her kommer aberet inn… Denne aktuelle hunden hater katter. Og siden vi har katt, sa damen at dette var uaktuelt.
Dermed var drømmen min om akkurat denne hunden knust!
Men vi får bare lete videre. Ta en telefon inn hovedkontoret og forklare våre ønske i forhold til en hund, og litt om vår hjemmesituasjon. Alt vi har både katt og unger. Det er liksom ganske vesentlig når man skaffer seg en hund da, at den er barnevennlig!
Håper ikke jakten på hunden blir veldig lang eller vanskelig, for jeg kjenner sterkt på ønsket om et lite firbent tilskudd til familien.

Jeg ønsker meg…

Til jul altså.  Det er egentlig ikke så mye jeg virkelig trenger, men mye jeg ønsker meg likevel.
Har funnet et lite knippe som jeg legger ut her, for jeg syns det er morro å drømme litt.
Forhåpentligvis kan jeg kjøpe en del selv, etter at jeg har håvet inn toppgevinsten i Viking- lotto i kveld!

Denne serien fra Rosendahl, grand cru som de selger på Kitch’n syns jeg er lekker. De har boller,  fater og ildfaste former i ulike størelser.

Denne kaffemaskinen, også fra Kitch’n. Ikke det at jeg drikker kaffe, men jeg er i en tilvenningsprosess. Hehe.
Drikker  ”jentekaffe” som kaffe latte og kaffe mokka da.

Jeg har lenge ønsket meg digitalt speilreflekskamera, og dette er kameraet jeg har sett meg ut.
Canon eos 450D. Syns det ser lekkert ut, og mange bra funksjoner.

Dette serviset fra Porsgrunn samler jeg på, og deler til det er alltid kjekt å ønske seg til bl.a jul.

Filmer og bøker står også høyt på ønskelisten min. Det gjør det hele tiden.