På blåbærtur

I går kveld var jeg og to kolleger av meg på blåbærtur oppi skogen her.
Jeg hadde hørt noe rykter om at det var mye blåbær oppe ved en hytte som mannen hadde vært på her tidligere.
Jeg pakket da med meg genser, ullsokker, plastposer, bøtte, bærplukker, lommelykter, vann, bæsjeposer og hund og for avgårde. (Ingen skal si at jeg ikke er forberedt, men hva annet kan man gjøre når man er gift med en Røde Korser?)
Vi dura så opp i skogen, og undertegnede skulle være guide opp til hytta.
Kollegene mine stole fullt og fast på meg og at jeg fant veien opp dit.
Godt at noen av oss gjorde det da.
Vi fant ikke hytta…
Men vi fant mye blåbær.
Jeg sliter med liten tålmodighet og en kranglete bærplukker, så jeg får ikke med meg så mye bær.

Blåbæra var lokalisert midt oppi en myr, og midt i myra var det en bekk.
Denne bekken fant Hund, og gjett om han koste seg!
Løp fram og tilbake gjennom blåbærlyng før han hoppet ut i bekken og løp et stykk gjennom den.
Han svinset og svanset rundt i skogen og sjekket ut terrenget (ja, jeg vet det er båndtvang) og levde en hunds gode liv.

Hund koser seg i bekken

Masse blåbær og… Hund!

Noen pauser i lyngen må man ta mellom all løpingen og badingen