Hund har fått ny lekekamerat

Hund er heldig. Hund har fått en ny lekekamerat. Min svoger med familie har flyttet inn i nabolaget her, og de har også en firbent en. Vi var litt spente på hvordan hundene kom til å fungere sammen, men det har virkelig gått over all forventning. Fra første dag har hundene funnet hverandre, og blitt skikkelig bestiser. Eller kjærester som min yngste niese sier så pent.

Vi tar med Hund ut i hagen, svoger tar med Hund ut i hagen, vi kan kalle de Dum og Dummere. I det vi slipper dem, raser de rundt i en utrolig fart. Dum (altså vår hund) er hakket raskere enn Dummere, så han henger litt bakpå og uler fordi han ikke er rask nok.

De hopper og biter og tuller og leker, og det er et utrolig aktivitetsnivå på begge to. Dum er ikke like sterk som Dummere, og Dummere har en mer jevn utholdenhet enn Dum. Men Dum skal ha for at han er rask, og etter en powercharge på et par minutter er han i farta igjen med en ulende Dummere etter seg.

Det er helt herlig å se at disse to har funnet hverandre på den måten, og at de virkelig har glede av hverandre.

Vi sitter ikke litt på hunden, gjør vi vel?

Hjernetrim for hunden

Her om dagen kjøpte meg meg et blad. Et blad som heter “Vi med hund”. Jeg tenkte som så at dette er et “must” nå som jeg er hundeeier.
Jeg bladde gjennom artiklene, noen mer intressante enn andre, og det var spesielt en som fanget min interesse.
Den handlet om hvordan man kan bruke bokser og esker til å aktivisere hunden. Bruke de små, grå litt. Denne leste jeg med stor interesse, og dette måtte jo selvfølgelig prøves ut!
Jeg gikk inn på kjøkkenet og vakset ut av en melkekartong. Jeg tok den med ut på stua og lot Hund se at jeg la godbiten oppi. Jeg brettet så ut toppen på melkekartongen og satt den riktig vei på gulvet foran han.
“Vær så god”.
Hund gikk løs på melkekartongen med stor iver. Luktet og snuste litt først mens han tenkte på hvordan han skulle angripe problemet.
Løsningen var enkel; Bit den opp!

Dette var morro gitt. Mor fant fram en ny ekse. Hund står forventningsfult og  ser mor gjør klar esken med godbit.

En enkel sak dette, for toppen var perforert, så det var bare et litt hardt slag med snuta så var den åpen.
Sist, men ikke minst, gjorde jeg klar en creme fraise- boks som jeg la på hodet inni en skittentøyskurv. Også denne på hodet.
Igjen gikk Hund løs på oppgaven med liv og lyst.
Men han fant fort ut at denne var vrien! Den innerste boksen veltet fort, og da fikk hund masse pågangsmot. For da så han faktisk godbiten. Men til gjengjeld økte frustrasjonen da han ikke fikk veltet kurven.
Mange forsøk, mye energi og enda mer hjernetrim gikk med på å få ut godbiten. Han spant rundt i leiligheten her. Slo på kurven gjentatte ganger, og skøv godbiten rundt foran seg.
Hele tiden mens han jobbet gikk halen som en pendel, så det var tydelig at han syns dette var morsomt.

Endelig lykktes Hund, og da var han utrolig glad. Man kan trygt si at dette var en godbit vel fortjent!

Dette er en lek vi har gjort flere ganger. Det er noe Hund syns er kjempemorsomt, og han for aktivisert hjernen litt også. Her går det an å bruke alt som er av tomme esker, kartonger og bokser. La hunden se at du gjør klar eskene. Gjem dem gjerne også for litt mer spenning.
Det er heller ingen grenser for hvor mange esker du kan bruke, eller ulike lukkemekanismer på eskene.
Dette er en aktivitet som anbefales på det varmeste fra oss i hvertfall!

(Denne aktiviteten er beskrevet i “vi med hund” nr 5/2010)