Påskeeggjakt 2011

I år, som i fjor, har jentene vært hos mormor en tur i påsken.
Og i år, som i fjor, arrangerte mormor påskeeggjakt.
Hun hadde løpt rundt på eiendommen og lagt ut rebuser til ungene, små lapper med hint de skulle følge som etterhvert ville lede de til fulle påskeegg.

Dette syns jentene var utrolig stas!
Storesøster leste lappene selv, men lillesøster trengte litt hjelp.

Andre ledetråd viste seg å ligge i ripsbuskene…

Påskeegget til Lillesøster gjemte seg i hjullasteren til mormor og beste, og det bredte seg et stort smil om munnen på frøkna da hun så innholdet som gjemte seg i posen hun fant.

Storesøster konsentrerer seg om både lesing og gåter.



Nok et proppfullt påskeegg funnet!

En vellykket påskeeggjakt hos mormor, og en generelt strålende påske med masse gode venner, lek og morro.
Etter at våren og sola kom, har vi nesten ikke sett noe mer til barna, for de har flyttet ut.

Jostein Gaarder- Julemysteriet

Da jeg gikk på barneskolen hadde jeg en lærer som var veldig flink til å lese for klassen sin.
En jul husker jeg hun leste julemysteriet av Jostein Gaarder.

Nå har jeg begynt å lese denne boken for jentene mine.
Vi fant ut litt “sent” at vi skulle lese denne boken da, så vi har ikke kommet lengre enn 3. desember.
Skal begynne på 4. desember i dag.

Denne boken handler om Joakim som får en magisk julekalender av mannen i bokhandelen.
Kulekalenderen er pent dekorert, og er veldig gammel.
Inne i hver luke er det ikke bare et blide, men også en liten lapp.
På disse lappene får vi følge historien til Elisabet som reiser tilbake i tid sammen med engelen Efiriel og bjellelammet.
De skal til Betlehem og overvære Jesu fødsel.

Denne har så langt klart å fange jentenes (og Mannens) interesse, og dette har nå blitt dagens høydepunkt.
Jostein Gaarder skriver veldig godt, og filosofien hans syns jeg er fengende.
Jeg var litt usikker på om jentene var store nok til å klare å følge med på boken, men det ser ikke ut til å være noe problem.
Før jeg begynner å lese, spør jeg de hva som skjedde dagen før, og de forteller meg ivrig om Joakim, Elisabet og bjellelammet.

Det er viktig for meg å bevare gleden av å lese, for det har blitt veldig mye tv, film og ulike spillkonsoller de siste årene.
Å lese sammen sørger for et godt samvær med barna, og en trygghet og nærhet som er viktig å holde på.
Dessuten setter lesing fantasien i sving på en helt annen måte enn til vanlig.
=)

Luke nummer 3- Refleksrebusløp

I går var det 3. desember, og i vår kalenderluke lå det en lapp med påskriften: Refleksrebusløp.
Dette går ut på at vi skulle merke en løype i skogen med reflekser, dele barna inn i grupper også skulle de navigere seg fram med hjelp av refleksene.
I forkant av denne aktiviteten hadde jeg og Mannen delt ut invitasjoner til folk i nabolaget, og på vår liste over påmeldte stod det 10 voksne og 14 barn da fredagen kom.
Mannen hadde også vært hos NAF og fått mellom 100 og 200 reflekser som vi kunne benytte til å merke opp løypa med.
Oppgaver til løypa og diplomer til barna ble skrevet ut og laminert.

Vi møttes opp kl 16.30 på fredagen, da hadde mørket rukket å senke seg over bygda, og forventningene til både store og små var skyhøye.
Vi hadde dessverre fått noen avbud i siste liten pga sykdom, bla vår egen Lillesøster, men vi ble likevel 6 voksne og 12 barn, så jeg syns oppmøtet var veldig bra.

Barna ble delt inn i tre grupper, 4 barn per gruppe.
En gruppe hadde en voksen, og to grupper hadde to.
Siste mann gikk i forveien til målstreken og fyrte opp bålet.
Gruppene ble sendt ut i intervaller, og jeg, Hund og en nabo hadde gleden av å lede første gruppe.
Vi fulgte en lysløype et lite stykke før vi fant de første refleksene og tok av inn i svarte skaugen.
Der var det helt ubeskrivelig pent!
Trærne var fulle av snø og rim og ungene lyste seg fram med lommelykter.

Et stykke ut i løypa måtte vi gjennom en passasje av trær hvor snøen og måten de stod på formet en tunnel.
Helt magisk var det!



Hund var helt i hundre, løp fram og tilbake, gravde og rullet seg rundt i snøen.
For anledningen hadde jeg knytt fast en refleks i halsbåndet hans, for refleksvesten hans har røket.

Løypa var ikke lang, ca 1 km, men det holder egentlig i denne settingen.
Det var 5 oppgaver fordelt i løypa, og ungene lo godt da jeg og naboen måtte hinke på et bein og synge Bæ, bæ lille lam.
Det var litt tungt på stien og med masse tøy, men ikke umulig. =)
En annen oppgave gikk ut på at vi skulle slukke lyktene våre og være helt stille en liten stund.
Hørte vi noe spesielt?
Vår gruppe var litt trege, så vi hørte bare gruppe to på denne oppgaven, men en av ungene var overbevis om at hun hørte en mus.

Vel framme i mål ventet det bål på oss, og vi kunne finne fram kakao og pølser fra sekkene våre.
Diplomer og gullmedaljer ble delt ut til alle ungene, og alle var enige om at dette var en opplevelse uten like.
Dette må gjentaes neste år også!=)

Kinotur med hele bøttebaletten

Helt siden den dagen Lillesøster fikk “Lillebror og Knerten” på DVD har i lovet henne å dra på kino for å se “Knerten gifter seg”.
Da min svoger med familie flyttet hit og min yngste niese også fikk opp øynene for Knerten, lovet vi henne å få være med også.
I september hadde Lillesøsters besteveninne bursdag, og blandt gavene befant det seg et løfte om en kinotur.
Da dagen endelig kom, på lørdag, ville en annen svoger av meg være med.
Han ønsket å finne på noe med jentene, være litt onkel.
Så spurte vi flere av naboene våre, og en av damene sa hun tok med seg sine to barn.
Min eldste niese skulle egentlig spille håndball, men hadde ødelakt fingeren sin.
Planen der var hun skulle få være med oss å se Harry Potter når den kommer, men hun hadde veldig gjerne lyst å være med å se på Knerten hun også.
Så da ble det sånn.
Ingen holde utenfor her!

Så da duret vi avgårde da, på buss, 4 voksne og 7 barn.
Litt av et opptog!

Kinogodteri og popcorn ble handlet inn, og trollene var fornøyde med det.
i voksne plasserte oss strategisk innimellom alle barna så vi kunne ha litt oversikt og kontroll under filmen.

Filmen falt i smak hos alle sammen.
Den kan selvølgelig ikke måle seg med den første filmen, men absolutt verdt å se likevel.
Jeg er overrasket over hvor stille alle ungene satt, og hvor pent de oppførte seg.
Det var virkelig en fryd å ha med seg alle barna sånn.

Neste prosjekt nå blir å dra på teater å se Hakkebakkeskogen!

Dragekjempere

I dag har det vært en utrolig vind her hos oss. En ufyselig blåst bare avbrutt med noen solglims og regn- og haggelbyger. En typis norsk sommer med andre ord. Men kreative sjeler fant en fin måre og bruke dagen på!
Jentene fikk etterhvert besøk av kusine og en venninne, og Far tok de med seg ut for å fly drage. Vi kjøpte en stor drage i fjor med to snorer og greier. Dette skulle bli stas.
Joda…
Far, Onkel og fire jenter dura ut og kranglet med Drage. Drage vant.
Da ble det bestemt at Far on Onkel skulle reise ut og kjøpe andre drager til jentene.
Og det ble gjort. Fire mindre drager ble kjøpt inn, og Far skulle ta med jentene bort på en gressbane i nærheten her, sånn at dragene virkelig skulle få utfolde seg.
Gjengen var vel borte i vel fem minutter før en voldsom regnskur skyllet over oss. Den ble fort avløst av en enda kraftigere haggelskur, og gjengen ble snart synlig borte i svingen.
Fire gjennomvåte dragekjempere.
Denne gangen var det Været som vant.
Venninne og kusine ble sendt hjem for å skifte til tørre klær mens Mor begynte å gjøre i stand til sjokoladecrêpes, for det hadde jentene bestilt før de gikk ut.
Venninne og to kusiner kom etterhvert tilbake igjen, og litt innelek fulgte fram til crêpesene var ferdige.
Da kom også Tante og Onkel en tur for å smake.
Etter at crêpesene var fortære og Lillesøster og Lillekusine så ut som to sjokoladetroll, bar det ut i blåsten nok en gang.
To drager holt seg godt og lenge oppe i luften, men Mor måtte bryne seg på en bånnsalat uten dimensjoner da hun kom fram til Dragefeltet.
3 kvarter senere var det Mor sin tur til å prøvefly, men det gikk litt så som så. Vindkastene fikk ikke helt bestemt seg om se skulle opp eller ned, så Drage styrtet. Nok en gang seier til Drage. Og været.
En konspirasjon.
Så da tok Mor med seg Hund hjem for å rydde i steden!

Min manns våte drøm…

Min mann har en stor våt drøm. Det er redningshelikpoteret fra 330 skvadronen; Sea King. Jeg er sikker på at han kunne ha ofret liv og lemmer for å ta en tur i dette mektige helikopteret.
Han er med i Røde Kors hjelpkorps, og har ved flere anledninger møtt helikopteret, noe som forøvrig er like stort hver gang.
Hans facinasjon av dette helikopteret er en facinasjon i seg selv, og da det skulle være et flyshow på Kjeller flyplass, var ikke denne familien vond å be.
Eller, far kunne ikke helt skjule sin entusiasme godt nok, så hele familien dro av gårde.

Da vi kom fram var Sea Kingen det første vi møtte. Den stod ute på en liten gressflekk, stor og mektig, til alles skue.

Etterhvert kom også min svigersøster og hennes samboer. Han er flyfantast, og selvfølgelig fast inventar på sånne arrangementer. Min svigersøster presterte å spørre sin bror om hva som var så spesielt med dette Sea King- helikopteret. Dt er jo tross alt “bare et helikopter”.
Da fikk hun det styggeste blikket jeg har sett i retur, for dette er neimen meg ikke “bare et helikopter”.
Sånn er det med den saken!

Jeg og Storesøster gikk en tur bort til helikopteret, og fikk ta en tur inn å se. Det var stas. Masse instrumenter, knapper, førstehjelpsutstyr og stæsj.
Til å romme 16 mann syns jeg det var noe klaustrofobisk der inne.

Da vi omsider hadde tenkt å kalle det en dag, ble vi stoppet ute på gangveien. Da gjorde de klart til at Herkules og F16- flyene skulle fly, så vi måtte pent vente.
Da fant vi ut at vi like gjerne kunne rusle tilbake igjen, for vi fikk sitte på med svigerfar hjem.
Da vi kommer inn på flyplassen igjen gjør Sa Kingen seg klar til å lette, så vi kom i grevens tid.
Jeg drar fram kameraet mitt for å ta noen bilder, men finner ut at jeg skal filme i steden. Ikke veldig lett med en hyperaktiv fireåring på fanget, for hun må stå intill meg når helikopteret letter.
Midt under filmingen må jeg bytte batterier på kameraet, men jeg rekker lettinga, for det tar jo litt tid.
Jeg må si jeg ble overrumplet av hvor mye det faktisk blåste, og jeg måtte holde godt på Lillesøster samtidig som jeg prøvde å manøvrere kameraet for å fange øyeblikket.
Litt ugreit ble det, for stein- og sandspruten stod da helikopteret lettet, så jeg måtte snu meg unna for å skåne øynene som best mulig.

(Her skulle det ha kommet et videoklipp, men det ville ikke lastes  inn)

Da helikopteret hadde flydd avgårde måtte jo bare svigersøstern inrømme at det var ikke “bare et helikopter” likevel!

En utrolig flott 1. påskedag

Nå har våren kommet til der vi bor. Håper jeg.
Dagen i går var helt utrolig nydelig. Det var strålende sol, og varmt i været. Vi skulle en tur til svigerfamilien og spise påskemat, og kameraet ble med på turen.
Det måtte jeg løpe inn igjen å hente da Lillesøster kom fram på gårdsplassen med disse:

Hun tviholdt på dem ganske lenge før vi fikk overtalt henne til å slippe de fri. Jeg er litt usikker på om den siste stakkars marihøna noen gang kommer til å fly igjen…

Jeg ønsker meg sterkt et nytt kamera, for jeg syns ikke jeg får til alt jeg ønsker med det jeg har. Har et vanlig Samsung digitalkamera, men ønsker meg et litt mer avansert speilrefleks.
Men kameraet mitt tar gode utebilder da. Det skal det ha for!

Jentene gikk og leiet hverandre omtrent hele veien til oldemor, og de var så søte der de gikk. Pyntet i nye kjoler, og fine penstøvletter.

Musikk- morro for hele familien!

Vi er en familie som er veldig glad i sang og musikk. Mor i huset er nå flinkest i å høre på musikken, for tonene som kommer ut er ikke rettferdige i forhold til sangene.
Har fått høre at jeg er tonedøv…
Men uansett, både mor og far i huset har nå skaffet seg Spotify, og det brukes flittig!
Rett som det er samles familien foran pc’en, og sangønskene hagler. Jeg syns det er veldig morro når Lillesøster viser stor interesse for de sangene jeg husker, og likte, som liten. Alf Prøysen og Thorbjørn Egner er blandt mine personlige favoritter. Og mange av de klassiske gamle barnesangene.
Hun har også vist stort engasjement for flere av Lillebjørn Nilsen sine barnesager, som far i huset hørte på da han var liten.
Det kan gå med mye tid på denne musikkmimringen, og alle fire koser seg stort med tonene som flyter ut fra høytallerne.
Musikk er virkelig en positiv energikilde i Gullfiskbollens private lokaler, og det gjør oss alle i godt humør. Hverdagen blir ikke den samme uten.

Den usynlige kjempeterningen!

En kamp vi utfører, og taper, oftte her i huset er rydding av barnerommet. Dette gjelder minstemann. Hun er antirydder, og siden hun har en vilje av stål er hun ikke lett å overtales til å gjøre noe hun ikke selv ønsker.
Dette gjelder da spesielt rydding av rommet.
Men vi har kommet på noe lurt! Vi har en usynelig kjempeterning som vi kaster, og hun rydder det antall øyne i for eksempel lego.
Denne terningen er genial.  Det tar kanskje litt lengere tid, men det er nå en måte hun syns det er morsomt å rydde på i hvertfall. Og det er nå det viktigste syns jeg, for jeg er lei av å sloss om ryddingen…

Perler på en snor, eller var det brett?

I dag har jeg hatt Storesøster hjemme fra skolen. Hun har vært litt småtufs de siste dagene, så i dag ble det bestemt at hun fikk være hjemme.
Hun har kost seg med litt alenetid med mamma.
Lillesøster ble hentet tidlig i barnehagen siden jeg skulle på senvakt i dag. Da ble det litt kvalitetstid med hele fa milien før mor dro.
Den tiden ble brukt til intet mindre enn perling:

De siluett- figurene er planlakt å henge i vinduet til jentene.