Kjeledyr og ansvarsfraskrivelse

Jeg har lyst på kanin.
Jeg har skikkelig lyst på kanin.
Helt siden jeg var barn har jeg hatt lyst på kanin, og tenkt at det skal bli godt å flytte for seg selv.
For da kan jeg skaffe meg kanin.
Men den gang ei…
Mannen vil ikke ha kanin.
Men det stopper ikke meg fra å se på annonser på finn.no.
Jeg er mye på Finn sine sider og ser, og i min søken etter kaniner som trenger nye, trygge og gode hjem kommer jeg over mange betenkeligheter.
Det er en urovekkende stor andel barn som skal gi bort sine små kjeledegger.
Barn!
De har fått en kanin eller tre og nå “har de blitt større og ikke like interessert i kaniner som for to år siden”, så da må kaninene omplasseres.
Når jeg leser sånt så lurer jeg på hvor i alle dager foreldrene er??
Et barn kan da ikke gå å skaffe seg et dyr på egen hånd, da må det foreldre til.
Og da mener jeg at å legge det fulle og hele ansvaret over på barna er riv ruskende galt fra foreldrenes side!
De er da tross alt are barn!

Vi har noen dyr i vår husstand.
I dag teller vi en hund, en katt og et akvarium med ca 12 svømmere.
I fjor gav jeg og Mannen akvariet til Storesøster.
Storesøster var da seks eller syv år gammel.
Vi kan da ikke forvente at jentungen skal stå med det fulle og hele ansvaret for dette akvariet!
Passe på at de får mat to ganger om dagen og bytte vannet jevnlig.
Her er jeg for inkludering!
Man skal ikke overlate et dyrehold til et barn, men man kan inkludere barna i et felles dyrehold.

Som sakt har vi noen dyr under vårt tak.
Jentene kan få oppgaver som å mate dyrene, det er noe de fikser, og de er stolte over å kunne få lov til å bidra.
Storesøster får også lov til å ta med Hund ut i hagen og leke med han.
Hun og den ene kusinen hennes får også lov til å gå kortere turer med han i nabolager og rett opp i skogen her.
Dette er noe de mestrer, og en oppgave de vokser på.
De har med seg flere hundeposer, for de er fullstendig klar over at om Hund bæsjer, må det plukkes opp igjen!

Jeg ønsker meg kaniner.
Lillesøster har også nevnt noe om kanin, men skaffer vi oss kaniner blir de “mine”.
Familiens.
De kan fortsatt få være med på mating, stell og aktivisering av kaninene, på samme måte som med de dyrene vi allerede har.
På dennemåten velger jeg å tro at vi bidrar til en sunn holdning til dyrehold, og barna lærer seg å ta ansvar.
De forstår at det er jobb med dyr, men det er en jobb som må gjøres når man først har gått til anskaffelse av en kjeledegge.
Skaffer man seg dyr må man ha i bakhodet at de faktisk lever en del år, og man setter de ikke bort barne fordi man går lei.
Det skulle man i så fall ha tenkt på på forhånd!

Hund- en venn for livet!

Menneskets beste venn sier de.
At hunden er.
Skaffer du deg hun, får du ikke bare et kjeledyr, men også en god venn.
Her stemmer det så utrolig godt!
Men her er Hund mammas gutt da.
En skikkelig mammadalt.
Der mor er, er Hund.
Om mor går fra stua til kjøkkenet, følger Hund lydløst etter, og deiser ned på gulvet bak mor.
Så når mor snur seg, snubler hun nesten i Hund.

Når mor har vært borte en stund, da spesielt på jobb, er det en utrolig lykkelig Hund som kommer mor stormende i møte!
Han begynner å pipe og gråte allerede når mor er ved postkassene.
Han løper fram og tilbake, bykser rundt mellom stue og gang, og overfaller mor med gledeshyl, hopp og kos idet hun kommer inn døra.
En hilsen som kan bli noe slitsom i lengden.
Men igjen, han da mammas lille gutt, og kommer sikkert alltid til å være det.

En god turkamarat er det også.
Hund elsker å være ute, spesielt i skogen, da koser han seg fælt.
Løper fram og tilbake på stien, inn i skogen og tilbake igjen.
Alle bekker, dammer og tjern må testes ut, og halen veiver rundt og rundt på høykant mens han holder på.
Hund stråler virkelig lykke når vi er på tur.

En ordentlig kosegutt er han også.
Tror nok han er mindre enn han er, for favorittplassen er på fanget til mor.
Eventuelt i nærheten av mor.
Funker ikke det, er alltids far sin plass dugbar også, sammen med Katt.
Da må far finne seg en ny plass.

Vakthund er han også.
En god vokter for flokken sin.
Det kan ikke gå folk på plassen eller i trappa her uten at han sier ifra.
Knurrer helt til lyden er borte eller folk har kommet inn.
Da er det bra.
Han er ikke sint, bare varsler at det kommer folk.

Skaffer man seg en hund, eller katt for den saks skyld, så får man seg en venn for livet.
En som liker deg for den du er, som ikke setter krav til deg du ikke kan innfri.
En trofast venn.
En venn som elsker deg ubetingelsesløst.

Blogget fra min elskede Xperia mini pro

Kveldstur med Hund… Og Katt!

I kveld, som lignende kvelder tidligere, har jeg gått en liten kveldstur med Hund.
Og i kveld, som lignende kvelder tidligere, har Katt blitt med på denne turen.
I kveld, ulikt fra kvelder tidligere, gikk mor i pysjen på denne turen, noe som egentlig er uvesentlig når jeg tenker etter…

Mor tar på seg en genser, bretter sammen noen bæsjeposer og legger i lomma (ja, jeg bretter posene, big deal) og går ut i gangen.
Hund og Katt piler ut i gangen så fort jeg åpner døra, og Hund venter tålmodig til jeg har fått på han båndet.
I flokk og følge ramler vi ned trappa og stuper ut døra.
Hund var nok ganske tissetrengt, for han løper bort til nærmeste gresstue, kan ikke tisse midt på bakken må skjønne, og legger fra seg noen desiliter der.
Vi kommer ikke lengere enn ut til postkassene før Katt kommer galloperende etter for å ta oss igjen.
Når hun kommer opp på siden av oss må hun først bort å snuse litt på Hund, før hun deretter dels trippende, dels hoppende og dels dansende fører an turen vår.
Når vi runder første hjørnet finner Katt seg en gårdsplass som hun kaster seg ned på.
Ruller fram og tilbake på ryggen før hun sprer alle fire beina i hver sin retning og ser bedende bort på Hund.
Vanligvis pleier han og blidgjøre fruen med p komme bort og sleike henne litt i skrittet, men i dag var det ikke snakk om noe Diva- behandling fra Hund.
Jeg tror Katt ble litt fornærmet…
Vi gikk et lite stykke mens hun spratt litt ut i grøftene ved siden av oss, før hun setter fart og løper forbi oss.
Vi runder en sving til, og nok en sving før Katt tar rennafart og kaster seg opp i et stort furutre.
Der klamrer hun seg fast til vi har passert, før hun snubler ned igjen og forsvinner inn i buskaset bak oss.
Der gjenvinner hun kontrollen før hun nok en gang henter oss inn og holder seg på to kattelengder foran oss resten av turen.
Ved postkassen skiller vi lag.
Jeg og Hund går inn for å sove litt, mens Katt blir igjen ute for å fortsette sine nattlige tokter i nabolaget.

Tjuvradd!

Her om dagen var Mannen og Svoger i Sverige en tur, og mannen kjøpte med en toblerone og en pakke dumlekjærligheter til meg.
Jeg eeelsker dumlekjærligheter!
I går skulle vi være barnevakter for minstesønnen til et vennepar av oss, og han ble hentet sånn i 9.30- tiden.
Etter at han hadde spist lunsj skulle jeg og svigerinna mi rusle en liten tur sånn at fikk sove.
Hun tok med seg sin yngste sønn som er jevngammel, og vi gikk.
Hund var litt fornermet for at han ikke fikk være med, men siden det ble to barnevogner og greier, fant jeg at han fikk være igjen hjemme.
Planen var jo at så fort vi kom hjem igjen, skulle jeg inn og hente Hund sånn at han fikke være med ut i hagen og leke.

Men sånn tenkte ikke Hund…
Da jeg kom inn igjen for å hente Hund var det første som møtte meg en overblid, logrende synder i gangen!
Bak han skimtet jeg masse rødt dumlepapir og pinner inne i stua.
Han var ikke så veldig vanskelig å avsløre.
For det første var det bare Hund som var hjemme, og for det andre var all søpla samlet pent på plassen hans.
Da kjente jeg at det gikk en sikring hos meg, for jeg hadde bare spist en kjærlighet selv.
Men jeg kunne jo ikke ta han for det, siden jeg hadde lakt igjen den posen på bordet, og jeg så ikke at han tok den.
Som om det var noe å lure på liksom…
Men om jeg likevel hadde trengt enda en bekreftelse på at det var han som spise kjærlighetene mine, så fikk Mannen et bevis i går da han var på tur med han, og et til i dag da papiret hadde passert gjennom systemet!

Ja, ja.
Man lærer så lenge man lever.
Dagens konklusjon; Ikke la dumlekjærlighetene til Mor ligge igjen inne hos en fornermet Hund!

Strikkelysten som forsvant

Her en dag så tenkte jeg at jeg sulle ta opp igjen strikkinga mi.
Det er leeeenge siden sist jeg prøvde meg på å strikke et eller annet, og siden vinteren er i anmarsj, tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på et nytt par med sokker.
Som sakt, så gjort.
Jeg la opp maskene på mine fire pinner, og gikk løs med hevet hodet og friskt mot.
Jeg kom gjennom de første truende rundene uten problemer, og var storfornøyd for at jeg slapp å snurpe sammen skjøten på sokkene.
Jeg la da bort strikketøyet for kvelden, stolt som en hane.
Dagen etter tok jeg på nytt fram sokken min, og skulle strikk en omgang eller to mens jeg ventet på mamma.
Vi skulle ut og drikke kaffe sammen.
Jeg hadde regnet med at hun ringte da hun dro hjemmefra, men plutselig stod hun på gårdsplassen, og da fikk jeg det travlet.
Kastet på meg og ungene klærne, rasket med meg lommebok og nøkler og hastet ut døra.
Da jeg kom hjem igjen fant jeg strikketøyet mitt, ikke helt der jeg la det fra meg, i denne forfatningen:

Sånn kan det gå når Hund ikke lenger oppholder seg i bur, og noen lar et fristende strikketøy ligge på sofaen et par timer.
Det er liksom dømt til å mislykkes det.

Så nå ble strikkepiffen blåst ut av meg for denne gang.

Gleden med barn og dyr

Jeg syns det er mye fordeler ved å ha barn og dyr.
Vi tenkte nøye gjennom ting før vi valgte å skaffe oss Hund, mye praktisk å tenke over.
En av tingene som veiet for, var nettopp det at jeg ønsker at mine barn skal få vokse opp sammen med dyr.
Vi hadde jo en katt fra før av, og en hund var liksom det vi måtte ha for å gjøre familien komplett.

Nå driver vi og trener opp Storesøster til å få gå turer med Hund alene.
Hun får lov til å holde han når vi går turer sammen, og hun og StoreKusine får lov til å gå turer med han.
Da bytter de på å holde han.
Vi lærer henne også viktigheten av å overholde båndtvangen, og hun lærer seg til å plukke opp hundeavføringen.
Lillesøster får lov til å holde han fra postkassene og inn, og det fungerer også fint.
Han sitter pent mens jentene tar av og på båndet, og han venter med å gå inn til de gir han lov til det.
Jentene får også lov til å mate dyrene, både Hund, Katt og Akvariet.
Det gir dem en følelse av at dyrene også er deres, og at de bidrar med dyreholdet.
Det gir dem et ansvar, et ansvar jeg synes er viktig.

Hund har fått ny lekekamerat

Hund er heldig. Hund har fått en ny lekekamerat. Min svoger med familie har flyttet inn i nabolaget her, og de har også en firbent en. Vi var litt spente på hvordan hundene kom til å fungere sammen, men det har virkelig gått over all forventning. Fra første dag har hundene funnet hverandre, og blitt skikkelig bestiser. Eller kjærester som min yngste niese sier så pent.

Vi tar med Hund ut i hagen, svoger tar med Hund ut i hagen, vi kan kalle de Dum og Dummere. I det vi slipper dem, raser de rundt i en utrolig fart. Dum (altså vår hund) er hakket raskere enn Dummere, så han henger litt bakpå og uler fordi han ikke er rask nok.

De hopper og biter og tuller og leker, og det er et utrolig aktivitetsnivå på begge to. Dum er ikke like sterk som Dummere, og Dummere har en mer jevn utholdenhet enn Dum. Men Dum skal ha for at han er rask, og etter en powercharge på et par minutter er han i farta igjen med en ulende Dummere etter seg.

Det er helt herlig å se at disse to har funnet hverandre på den måten, og at de virkelig har glede av hverandre.

Vi sitter ikke litt på hunden, gjør vi vel?

Hjernetrim for hunden

Her om dagen kjøpte meg meg et blad. Et blad som heter “Vi med hund”. Jeg tenkte som så at dette er et “must” nå som jeg er hundeeier.
Jeg bladde gjennom artiklene, noen mer intressante enn andre, og det var spesielt en som fanget min interesse.
Den handlet om hvordan man kan bruke bokser og esker til å aktivisere hunden. Bruke de små, grå litt. Denne leste jeg med stor interesse, og dette måtte jo selvfølgelig prøves ut!
Jeg gikk inn på kjøkkenet og vakset ut av en melkekartong. Jeg tok den med ut på stua og lot Hund se at jeg la godbiten oppi. Jeg brettet så ut toppen på melkekartongen og satt den riktig vei på gulvet foran han.
“Vær så god”.
Hund gikk løs på melkekartongen med stor iver. Luktet og snuste litt først mens han tenkte på hvordan han skulle angripe problemet.
Løsningen var enkel; Bit den opp!

Dette var morro gitt. Mor fant fram en ny ekse. Hund står forventningsfult og  ser mor gjør klar esken med godbit.

En enkel sak dette, for toppen var perforert, så det var bare et litt hardt slag med snuta så var den åpen.
Sist, men ikke minst, gjorde jeg klar en creme fraise- boks som jeg la på hodet inni en skittentøyskurv. Også denne på hodet.
Igjen gikk Hund løs på oppgaven med liv og lyst.
Men han fant fort ut at denne var vrien! Den innerste boksen veltet fort, og da fikk hund masse pågangsmot. For da så han faktisk godbiten. Men til gjengjeld økte frustrasjonen da han ikke fikk veltet kurven.
Mange forsøk, mye energi og enda mer hjernetrim gikk med på å få ut godbiten. Han spant rundt i leiligheten her. Slo på kurven gjentatte ganger, og skøv godbiten rundt foran seg.
Hele tiden mens han jobbet gikk halen som en pendel, så det var tydelig at han syns dette var morsomt.

Endelig lykktes Hund, og da var han utrolig glad. Man kan trygt si at dette var en godbit vel fortjent!

Dette er en lek vi har gjort flere ganger. Det er noe Hund syns er kjempemorsomt, og han for aktivisert hjernen litt også. Her går det an å bruke alt som er av tomme esker, kartonger og bokser. La hunden se at du gjør klar eskene. Gjem dem gjerne også for litt mer spenning.
Det er heller ingen grenser for hvor mange esker du kan bruke, eller ulike lukkemekanismer på eskene.
Dette er en aktivitet som anbefales på det varmeste fra oss i hvertfall!

(Denne aktiviteten er beskrevet i “vi med hund” nr 5/2010)

Hva gjør man ikke for litt oppmerksomhet?

Min kjære Hund har et stort oppmerksomhetsbehov. Han er utrolig kosete. Og han blir i ekstase når mor kommer hjem fra jobb.
Han spinner fram og tilbake over gulvet, han lager masse rare lyder, han hopper, han spinner litt til.
Hele hunden rister og sitrer av glede.
Det er virkelig er velkomst det er verdt å komme hjem til!

Far i huset er sjefen, det er det ikke noe tvil om. Sånn er det bare liksom. Og alle (les: Hund) har funnet seg i det. Katt gjør som hun vil, og barna er sine egne herrer. Eller fruer…? (Tror de, ja)
Mor er kosen i huset, og det har på en måte også alle funnet seg i. Far er ikke like god å kose med, men han duger til nød. Og fordi mor er kosen i huset, tror det det må stå skrevet en stand at mor kan forstyrres når som helst og hvor som helst, bare for å innkreve en kos eller tre. Om hun sitter på do, lager mat, ser på tv, driver med pcen. Det er liksom ingen unntak.
Katt kommer snikende når hun vil ha kos. Diskret legger hun seg på tastaturet eller i fanget. Ikke like diskret når hun hyler og skraper på dodøra…
Hund finnes ikke diskret!
Han kommer galloperende. Prøver seg med å hoppe opp på fanget eller i sofaen. Sofaen er egentlig et forbudt område. Det vet mor, og det vet hund. Men begge vet også at noen ganger er det greit å ligge i sofaen, men far liker det ikke.

Får ikke hund oppmerksomhet med en gang, har han utviklet en stygg metode å få det på. Mor synes i hvertfall den er stygg. For mor liker ikke å bli susset (les: sleiket) i øra.
Hund baner seg vei fram til der hvor mor er og putter snuta under armen sånn at den helt naturlig faller på han. Funker ikke det, stikker han snuta si inn i øret på mor. Sleiker litt også. Det er bra. Funker det fortsatt ikke, bgynner han å nappe i øreflippen til mor, men da har hun allerede fått lettere panikk. Mor krøller seg sammen i et latteranfall i sofaen, og da benytter hund muligheten til å “elegant” plassere seg i soafen inntil mor for å stjele litt kos.

Og jammen funker det ikke også!

Da teller jeg til 13!

Mamma: La Hund være i fred nå når du spiser.
Lillesøster: Hund, gå og legg deg.
Hund: …
Lillesøster: Legg deg sier jeg!
Hund: …
Mamma: La han være nå sier jeg.
Lillesøster: Leg deg nå Hund!
Hund: …
Lillesøster: Da teller jeg til 13.
Hund: …
Lillesøster: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13. Hund, legg deg!
Hund: …
Lillesøster: 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31
Hund: “Pladask”
Lillesøster: Mamma!! Han la seg på 31!