Å miste en god leder og kollega

For en uke siden fikk jeg en veldig trist nyhet på jobben.
Min leder har sakt opp sin stilling hos oss, og forsvinner fra avdelingen i slutten av mnd.
Det var med tungt hjerte personalgruppa tok imot denne nyheten, for vår leder har vært helt fantastisk.
Jeg har skjønt at vi har vært veldig heldige med henne, for det er ikke alle som har en lederstil som er lik.
Hun er inkluderende, diskuterer avgjørelser med resten av personalgruppe.
Avgjørelser som har innvirkning på den daglige driften av avdelingen selvfølgelig.
Dette er en leder som har gitt oss mye ansvar, mye tillit.
En leder som ser hver ansatt for hvem de er, ser potensialet ditt.
En leder som har sendt meg på ulike kurser, hun har sendt meg på videreutdanning så jeg har fått mer kompetanse innen feltet.
Jeg har fått lærlingansvar, og fått flere kurser innen dette.
Dette er en leder som lar deg utvikle deg, gir deg nye utfordringer.
Dette er en leder som ikke bare er en leder, men en god kollega.
En leder det går an å snakke med, som hører deg, som ser deg.

Den siste tiden har lederen min vært sykemeldt, og vi har fått en midlertidig avdelingsleder.
Personalgruppa sitter nå og ser på denne rakne avdelingen, bit for bit.
En lederstil som går ovenfra og ned.
En kommanderende lederstil.
En arrogant lederstil.
En leder som driver gode medarbeidere på dør.

Så tiden framover blir spennende.
Hvem kommer inn?
Hvem forsvinner evt ut?

Jeg forstår lederen min, at hun velger å slutte.
Fokuset fra høyere hold har blitt helt feil, og på et punkt blir man lei av å seile i motvind.
Jeg ønsker min leder alt godt på ny arbeidsplass, med nye utfordringer, men jeg kommer til å savne henne masse.
Man kan klare å overgå “god”, man kan klare å overgå “bedre”, men det skal liksom litt til for å toppe “best”…

Grunnkurs i fagopplæring

Det har jeg vært på i dag…
Grunnkurs i fagopplæring.
Et veldig nyttig og interesant kurs faktisk.
Det er et kurs for alle veiledere/faglig ledere som har med lærlinger å gjøre, så vi fikk masse tips og innputt i forhold til det å ha lærling på arbeidsplassen.

Hotellet kuret ble holdt på har softismaskin i vestibylen, og diger lunsjbuffet!
Så det ble softis til frokost, og både varm mat, kald mat og ulike puddinger til lunsj.
Det hele ble toppet med litt popcorn, som de ogå hadde i automat.
Det er en kursdag til på torsdag, og da skal jeg sannelig teste ut kakefatet også.
Det var jeg nemlig for sprekkferdig til å gjøre i dag…

Etter lunsj hadde vi en gruppeoppgave som gikk ut på å utfolde seg litt kreativt.
Vi fikk et byggeprosjekt, og med dette skulle vi ta for oss ulike kompetansemål i læreplanen.
Det lærte oss å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere eget arbeid, og også samarbeid og kommunikasjon med andre mennesker.
Veldig artig form for gruppeoppgave!

Kurset er i en del til, som handler om det å vurdere en lærling i den jobben han eller hun gjør.
Det er neste uke, og med litt flaks kommer jeg og min leder med på det kurset, for det er avmeldinger der.
Det er greit å ta den andre delen når del en fortsatt er friskt i minne.

Med disse kursene håper jeg på å ha enda bedre forutsetninger til å bli en god veileder!

Hvordan være en god veilder?

Jeg er å heldig (?) at jeg har fått tildelt ansvaret for lærlinger på vår avdeling.
En veilederrolle.
En mulighet til å øse mine kunnskaper over på et annet mennekse, og hjelpe vedkommende til å bli en dyktig fagperson.
Jeg er med andre ord ansvarlig for denne personens opplæring og utdanning.
Hør, så skummelt…
Ansvarlig for en annen persons opplæring og utdanning…
Når disse elevene er ferdig emd tiden på skolen, og går ut som lærlinger i en bedrift, er det blandt annet jeg som for ansvaret for disse.

En veldig tillitserklæring fra leder, det må jeg si, og veldig spennende og lærerikt.
Også for meg.
Jeg har tidligere kun hatt med meg en sykepleierstudent i 8 uker, men det er den eneste erfaringen jeg har med å veilede og lære opp andre.
Å ha lærlingen på avdelingen er nytt for alle, så dette blir på en måte et prøveprosjekt for alle mann.
Heldigvis har jeg en super leder og supre kolleger som alle er med på å gjøre dette for en fin tid, både for meg som veileder, og for lærlingn vi har.
Alle er enige om at lærlingen i hovedsak er mitt “ansvar”, men det er også et kollektivt ansvar for hele avdelingen å gjøre denne lærlingen dyktig.

Som sakt er jeg helt fersk i dette gamet, men jeg har vært på et par samlinger for lærlinger og veiledere, og nå skal jeg avgårde på et grunnkurs i fagopplæring, så noe inputt får jeg.
Men hva er det så som gjør en person til en god veileder?

*For det første må du være instillt på oppgaven, du må ønske dette selv også.
Ikke bare noe du får tredd over hodet av din leder.

*Du må ha evnen til å lære fra deg noe og tålmodighet til å fortå at disse lærlingene ikke kan mye (noe?) når de først kommer på din arbeidsplass.
Det er faktisk din oppgave å lære de ditt fag.

*Engasjement i egen jobb er også viktig, hvis du skal klare å lære fra deg faget på en best mulig måte.

*Forberedelse!
Informere alle på arbeidsplassen om at det faktisk kommer en læring, og ha alt det praktiske klart på forhånd.
Arbeidsavtaler, skjemaer for gjennomlesing og underkrift, nøkler, rutiner osv.
Det gir et godt førsteinntrykk av deg som veileder og arbeidsplassen i son helhet.

*Sammen med arbeidsplassen må det settes av tid til deg og din lærling.
De har krav på en viss tid ved veileding gjennom uka, og det er viktig at du har tid til dette.
Det gjennom veiledingstimene at lærlingen har mulighet til å spørre om ting han eller hun lurer på, og du som veileder har mulighet til å gi konstruktive tilbakemeldinger til lærlingen.
Gjennomgang av kompetansemål, og planer for videre arbeid med disse gjøres på veiledingstimene.

*Det er viktig å huske på at det er i det daglige arbeidet den beste veiledingen og opplæringen gis.
Gi tilbakemeldinger undervei, still konkrete og faglige spørsmål, og gi aktuelt lesestoff i “lekse”.

*Og sist men ikke minst; spør andre som er eller har vært veiledere om hjelp eller råd om du står fast.

Jeg syns oppgaven som veileder kan virke litt overveldende innimellom, og noen ganger vet ikke om jeg gjør noe riktig i det hele tatt.
Men jeg prøver å strukturere arbeidet mitt, og jeg kjenner at veien blit til mens jeg går.
Som nevnt tidligere er dette helt nytt for meg, så jeg lager meg erfaringer og noteter ned hva som kan og bør gjøres anderledes til en eventuell neste gang.
Selv om det kan virke mye til tider, kjenner jeg at jeg trives med oppgaven, og jeg syns det er lærerikt også for meg.
Det gir deg liksom noen aha- opplevelser underveis, og du blir tvunget til å reflektere litt over eget arbeid.