Komplimenter og positiv feedback

I en hverdag fylt med jobb, unger, husarbeid, dyrehold, matlaging og familiesamvær er dette to ting som er ganske viktige.
Det er kanskje lett å glemme i en hektisk hverdag, det å gi hverandre komplimenter og positiv feedback, men kanskje det er derfor det er enda viktigere å faktisk huske på det.
Å gi et menneske et kompliment tar deg bare sekunder, men det kan gi en glede som varer så utrolig mye lengre.
Det får et menneske til å føle seg sett, verdsatt, spesiell.

Jeg snakket med to av pasientene på jobben om dette en kveld jeg jobbet.
Litt etter at jeg kom på vakt måtte jeg inn å hjelpe en dame med noe.
Jeg sa da til henne at hun var veldig pen den dagen, for det var hun.
Pen i tøyet og hadde fått ordnet håret sitt så fint.
Dette bare fnøs damen av, og sa at hun ikke var noe pen i det hele tatt.
Da snakket jeg litt “strengt” til henne, og sa at vi er alt for dårlige til å ta imot komplimenter, at når noen sier at du er pen eller fin, skal vi heller si “tusen takk” i stedet for å fnyse av det.
Damen var skjønt enig med meg i dette, og strålte nå som en sol.
Litt senere på kvelden fikk en av herremennene et kompliment av en medbeboer fordi han var så snill.
Også et kompliment som ble fnyst av og bortforklart.
Nok en gang tok jeg temaet opp, denne gangen sammen med en gruppe beboere, og nok en gang var vi enige om at komplimenter skal vi ta med oss.

Dette er så utrolig viktig i hverdagen, spesielt for den som mottar et kompliment eller en annen form for positiv feedback.
Det er så viktig å vite at det man gjør duger.
At man som mor, ektefelle, kollega, venn gjør en god jobb.
Det er som en liten vitamininnsprøyting som holder gående en stund til.
Uten positiv feedback vil ikke hjulene gå rundt, man hangler i samme gamle spor, og lurer på om det man gjør er bra nok.
Får man ikke vite at man gjør en god jobb, vil man ettervert også tro det.
Det blir som å svømme i motstrøm, man blir tappet for krefter, og til slutt gir man opp og lar seg selv synke til bunn.

Så mitt lille rop er at man skal bli flinkere til dette med komplimenter og positiv feedback, både til å gi og ta imot.
Si til din mor/far, ektefelle, kollega, nabo eller venn hva vedkommende betyr for deg, og hvilken fantastisk jobb de gjør i å være den de er.
Ta det til deg neste gang noen sier noe pent til deg, la deg selv vokse på det.
Si “tusen takk” i stedet for å fnyse eller forklar det bort.
Gjem det i en liten skuff og ta det frem ved behov.

Jeg vil ha kaninen min!

En gammen venn.
Som har vært med deg i tykt og tynt.
Overnattinger hos mormor og ha-med-seg-dager i barnehager.
Hopping på trampoline og lek i sandkassa.
En venn som har tørket snørr og tårer, delt både gleder og sorger.
En lojal venn.
Som ikke holder utenfor.
Som ikke dømmer.
Som elsker deg betingelsesløst.
En venn som dette er god å ha når livet er grusomt og urettferdig.
Når natten faller på og puta kaller.
En følgesvenn.
En trygghet.
En sliten kosekanin.
En venn for livet!

En reise inn i litteraturens verden

Sommeren med ferie, strand og sol er lesetid.
Høsten med ruskevær og varm te er lesetid.
Vinteren  med fyr på peisen og et pledd er lesetid.
Påsken i solveggen på hytta er lesetid.
Kort sakt, så er det lesetid hele året.
En tid for å ta en reise inn i litteraturens verden hvor fantasien slippes løs.
Det er bare du som bestemmer hvor du vil reise; inn i eventyrland med trollmenn og hekser, orker, drager og kaniner med vest og klokke, den engelske eller franske middelalderen med herskap og tjenere, familieforviklinger, kjærlighet, krig og død, våre naboland med grusomme mord og innviklede drapsgåter eller en ferd inn i en forstyrret persons psyke.
Det er ditt valg av bok som avgjør hele reisen.
I flere timer kan jeg være oppslukt av en god bok og knapt ense verden rundt meg.
Jeg  lever meg så inn i verden, og danner meg klare bilder av personer, steder og hendelser.
Jeg har egentlig ingen spesiell favorittsjanger, selv om jeg er glad i brutale mord og hårreisende grøss, men jeg liker en god bok!
Ikke mye kjærlighetskliss eller “husmorlitteratur”, det har jeg ikke sansen for.

Jeg klarer virkelig ikke å gå forbi en bokhandel uten å gå inn.
Titte på alle bøkene, spesielt de på salg, lese bakpå omslaget, lukte inn duften av nytt papir og trykksverte.
Lengte og drømme.
Noen ganger velger jeg boka på bakgrunn av teksen på omslaget, andre ganger på grunnlag av bokas utseende.
Bruktbokhandelen er spennende!
Ofte klarer jeg ikke å gå derfra uten å kjøpe noe, men noen ganger klarer jeg å dra meg selv ut derfra uten fangst også.
Selv om det er vanskelig.

Når jeg skal velge meg en ny bok går det også med mye tid.
Først må jeg tenke på hva jeg har lest, og hva jeg ønkser å lese.
Hvilken sjanger?
Lettlest eller noe tyngre?
Ofte kan jeg “prøvelese” flere bøker før jeg finner den som virkelig fenget denne gangen, og de andre bøkene blir satt  tilbake i bokhylla.
Neste gang er det kanskje en av deres tur.
Eller en ny bok?

Noen ganger…

Noen ganger skulle jeg ønske at ting var anderledes.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var mer selvsikker.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var mer frampå.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke fikk barn så tidlig, at jeg fikk rast fra meg mer først.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde mange barn.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde noen barn.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde reist mer, opplevd verden.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde en normal 8- 16 jobb.
Noen gagner skulle jeg ønske at jeg hadde en frisk mann.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke tenke så mye.
Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne rømme av gårde, bort fra omverden.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var millionær.
Noen ganger…
Men aller oftest er jeg glad for at ting er akkurat som de er!

Det er sommer

Ute skinner solen, varmer kropp og sjel.
Det er sommer.
Himmelen er stort sett skyfri, og man kan nyte late dager i solen.
Solstrålene flørter på lett brunende kropper, og veien fra brun til rød er kort.
I horisontes stråler det varmebølger som kan fortelle at sommervarmen har kommet inn over Østlandet, men det er fortsatt ingen hetebølge.
Det er sommer.
Lettkledte sommerkropper koser seg i varmen med trampoline- og vannlek.
Sommer er synonymt med fregner som beskjedent sprer seg over et blidt, tannløst ansikt.
Det er sommer.
Ute lukter det nyslått gress og marihøner som sakte, men sikkert blander seg med lukten av grill.
Nabolaget myldrer av sykler og herlig barnelatter som forteller om glede og skolefri.
Det er sommer.

En følelsesmessig berg- og dalbane

En følelsesmessig berg- og dalbane.
Det er det å ha barn.
De bringer fram hele spektreret av følelser i en.
I løpet av en uke, helg eller dag.
Noen ganger bare i løpet av timer.
Sinne, glede, frustrasjon, lykke, sorg, motløshet, stolthet, tristhet…
En lykkefølelse kan fort gå over i sinne, som igjen går over i frustrasjon og motløshet etterhvert som situasjonen utvikler seg.
Tårene kommer pressende på bak øyenlokkene, og følelsen av misslykkethet kommer sigende, gjerne sammen med sinne nok en gang over at ting ikke går som det skal.
Man har feilet.
Ting har gått galt og man vet ikke hvor.
Situasjonen eskalerer og tålmodigheten sprekker, det som var igjen av den…
Tårene klarer ikke lengere å holde seg tilbake, og man har mest lyst til å trekke seg tilbake.
Bort fra situasjonen, bort fra hjemmet, bort fra verden.
Om ikke annet, så bare for et øyeblikk.

Det ender med at man må trekke seg unna, få en annen til å ordne opp, med beskjeden om at man er alt for like til at dette skal komme noen vei.
Det er som å kaste ligther på bålet, ikke lurt…

Da får man tid til å tenke, masse.
Nok en gang kommer sinnet, men denne gangen er det rettet mot en selv.
Sinnet for å ha feilet, frustrasjon for å ikke vite hvor.
Tristheten over at ting har blitt som det har blitt.

Natten senker seg, og man går til sengs som venner.
Når dagen gryr er alt det vonde glemt, og lykken kan nok en gang slå rot i våre hjerter.

Vårens gleder

Våren er her, og det gjør noe med deg. Spesielt nå som solen har tatt over for regnet.
Det er lengere lyst om kveldene, sola vekker en om morgenen, fuglene kvitrer, snøen smelter og det spirer og gror. Humøret stiger i takt med temperaturen, og livet er bare herlig!
Ungene begynner å tyte fram fra vinterens gjemmesteder, og gatene blir på ny fylt med sykler og barnelatter.
Jeg elsker virkelig våren. Den overgangen fra vinter til sommer er inspirerende. Under den smeltede snøen titter den hardføre hestehoven opp. Gul og trofast står den der, helst i en grøft, leire og stein ingen hindring.

Våren… Vintersko, ytterdresser og ulltøy erstattes med joggesko, regntøy og støvler. Vanndammene er mange, og fristelsen for et lite bad er jo stor.
Våren… Katten har forlatt sofaen, og er igjen ute og fanger mus og dreper fugler.
Våren… Hagearbeid!
Våren… Mange timer i solveggen på den kongelige balkongen. Gjerne med en kopp te eller kaffe, alt etter smak.
Våren… Fregnene titter fram i et vinterblekt ansikt, og setter litt farge på tilverelsen.
Våren… Lillesøsteren til sommeren. Frister oss, bygger opp forventningene vi har til den neste årstiden. Hva vil den bringe?

Fotball, sisten, hoppetau og såpebobler. Sykling, løping, gjemsel, klatring, paradis.
Mulighetene er flere om våren.
Pågangsmot og optimisme hører våren til. Man er verdensmester og lykkelig.

Det er vår!

Et lite glimt av fremtiden

Hver mandag har vi besøk av en mann som synger og spiller piano for de gamle på jobben. Det er koselig, og noe alle de gamle (de fleste i hvertfall) setter sort pris på.
I disse sammenhengene, blant flere, har jeg tatt meg i tenke på hvordan det blir den dagen min generasjon begynner å havne på sykehjem…

Sangstundene er byttet ut med microanlegg som spiller Metallica, Luxus leverpostei, Spice Girls, Donkeyboy eller Alexander Rybakk. Alt etter hvilken tidsepoke du har hengt deg fast ved.
Alle pasientene har egne mini- pcer med seg over alt, og kommunikasjonen foregår på MSN eller Facebook.
De gamle, trøtte er byttet ut med hi tech rullatorer med støtdempere, luftputer og ståbrett. I sterk metallic- eller lys pastell- farge. Selvfølgelig.
Piercingene klirrer når vi subber i skyhøye platåsko inn til kjøkkenet for middag, der det serveres taco, biff eller kinesisk mat. Vårruller!
Leggingsene er åletrange og midt på ryggen overlapper stringstrusa dragetatoveringen.
Frisøren kommer en gang i uka og steller hanekammen og farger opp håret i lilla, grønne og rosa toner.
Det er også mulighet for å ta flere kroppshull om man ønsker det.
Frisørene har, selvfølgelig, også begynt med intimfrisering. Det skulle da bare mangle!
Alle pasientene har mobiltelefoner, og de ringer selvfølgelig i ett sett. Intet måltid er komplett uten en mobilsamtale eller FB på laptopen.
Denne gruppen pasienter er sterkt krevende, med dusj morgen og kveld, konstant tilgang til ulike multimedia og kommunikasjonsverktøy og en økende fysisk asosial tendens.

Kanskje det er en fordel å være gammen i dag fremfor å bli gammel om 50 år?

Lik en sommerfugl

Et barns sinn er lik en sommerfugl.
Uskyldig.
Flagrende av gårde, enser kun det som skjer her og nå.
Et barns sinn er lik en sommerfugl.
Fargerikt.
Ingen bekymringer, ikke noe ansvar.
Et barns sinn er lik en sommerfugl.
Vakkert.
Et øyeblikks uoppmerksomhet er nok til å komme ut av fokus, og veien skifter retning.
Et barn sinn er lik en sommerfugl…

Bildet er lånt fra google.

Man får hva man ønsker seg!

Da jeg gikk gravid med Storesøster, snakket jeg og mannen mye om hva slags “type unge” vi ønsket oss. Begge var skjønt enige i at vi ønsket oss en unge som ikke bare satt i en krok alene og lekte.
Vi ønsket oss en unge som var selvstendig, med egne meninger og en sterk vilje.
En markant personlighet.
En trollunge.

Jeg har lært at man må  være forsiktig med hva man ønsker seg…
For det var akkurat det vi fikk!

Vi har i dag to jenter. En er 7 år og en er snart 5 år.
Det er to jenter som er fulle av særpreg. De er aktive og livlige.
De har en vilje som er nesten urokkelig, og får de det ikke som de vil, er det liv i leieren.
De er oppvakte, smarte, kjærlige, empatiske.
De har en stor vennekrets, og vi finner ofte huset fullt av alle andres barn.
De føler seg trygge her, trygg på oss, og foreldrene er trygge på at de er her.
Vi har to jenter som er nysgjerrige, lærevillige, glade, trygge og harmoniske.
Vi har fått mye skryt og positive ord om begge jentene. Av familie (selvsakt), venner og personell i barnehage og skole/sfo. Og hvert ord varmer dypt inne i mammahjertet.
Hver eneste gang!

Klart mange av disse egenskapene også kan ha skyggesider, men oftest er det bare glede og positivitet knyttet tild eres vesen. De er fulle av kjærlighet, til hverandre, til mamma og pappa, øvrig familie, venner og ellers andre de er i kontakt med.
Jeg er utrolig stolt over at jeg får lov til å være mamma til disse to flotte jentene, og at jeg får lov til å følge med på deres vekst og utvikling, og veilede de til å bli de fantastiske menneskene de er på vei til å bli.

(One, big happy family. Tegnet av Storesøster 7 år)