Herr Kanins første dager i Gullfiskbollens lokaler

Da er det fire dager siden Herr Kanin flyttet hjem til oss, og det har virkelig gått over all forventning!
Jeg har aldri hatt kanin før, så jeg hadde gjort meg opp en forståelse av at kaniner generelt er litt skvetne og skye vesener.
Dette stemmer jo i hvertfall ikke!
Herr Kanin kom til oss onsdag kveld, så da fikk han lov til å være litt i fred.
Vi hilste på han gjennom sprinklene i burdet, og lot han få lov til å lukte og bli kjent med oss.
På torsdagen hadde vi burdøren åpen neste hele dagen, og klappet han inni burdet.
Vi hadde han også litt på fanget, men så fort han kom ut på gulvet spant han inn i buret igjen.
Hund hadde flere ganger vært borte og hilst på, og han har laget seg en ny plass foran kaninburet.
På fredagen slo det meg plutselig at gulvet vår kanskje var litt ekkelt å hoppe på, så jeg la ut et pledd foran burdet, og da var han ikke vond å be.
Han hoppet ut med en gang og tok seg en liten hopperunde på pleddet og under bordet der vi også har et teppe.
Hund og Herr Kanin har blitt riktig gode venner i løpet av disse dagene.
Hund er og hilser på, og går nesten inn i burdet til Herr Kanin.
Herr Kanin gir ingen tegn til å være redd eller sint, og huset sitt gpr han nesten aldri inn i.
Når han går ut på pleddet, ligger gjerne Hund i midten, og da hopper han rundt og rundt hunden, dytter litt på han, og hopper videre.
Hunden har også vært flittig brukt som klatrestativ.

Katten har jeg vært litt mer skeptisk til, de hadde foreløpig bare hilst gjennom sprinklene i buret.
I går derimot, da tok katten initiativ til å hilse på Herr Kanin når han hoppet rundt i frihet.
Da var Hund på pletten med en gang, og la seg mellom Katt og Herr Kanin.
Det var ikke snakk om at Katt fikk lov til å nærme seg hans kanin altså!
Da måtte Mannen holde Hund sånn at de to andre fikk lov til å hilse.
Sakte og forsiktig nærmet katten seg kaninen, og de luktet på hverandre.
Hun er fortsatt ganske skeptisk til denne nye hårballen.
Herr Kanin hoppet plutselig bort til katt for å hilse på eget initiativ, og det var så gøy å se på de.
Herr Kanin er så utrolig tillitsfull, nysgjerrig og kontaktsøkende.
Om det er jeg og Mannen eller de andre dyrene spiller liksom ingen rolle.

Jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle gå så enkelt å introdusere det nye familiemedlemmet.
Vi har vært ordentlig heldige med de dyrene som har kommet inn i hjemmet vårt, for maken til trygge vesener har jeg ikke sett maken til.

Herr Kanin melder sin ankomst

Da var endelig dagen her, familien ble utvidet med enda et individ.
Denne gangen var det en kanin som meldte sin ankomst.
En 5 mnd gammel hermelinkanin, gutt.
Jeg fant en annonse på finn.no hvor de skulle gi bort kanin med bur.
Det var for så vidt ikke noe å lure på, så jeg tok kontakt med damen bak annonsen.
Han var fortsatt ledig, og jeg fikk skyss for å hente dyret.

Da vi kom fram, så jeg verdens nydeligste lille skapning.
Vi fikk han over i bilen, og fraktet han hjem.

Knoll og Tott har lutet at det har kommet fremmedfolk i hus

Kaninen ble passert på spisebordet så lenge, sånn at han kunne roe seg ned og bli kjent med lukter og sånt i fred.

Hund hoppet raskt opp på stolen “sin”, og sånn ble han sittende hele kvelden.

Jeg og Mannen fikk etterhvert lov til å hilse på krabaten, men ikke løfte på han enda.
Det var trygt og godt i buret.

Her har Hund og Kanin hilst på hverandre gjennom sprinklene

Da var det Dronningen sin tur til å hilse


Knoll og Tott er veldig nysgjerrige på den nye romkameraten, og nysgjerrigheten er gjensidig!

På toppen av buret er det trygt og godt å stå

Natten har gått fint.
Kanin har allerede slått seg til ro her virker det som.
Jentene fikk et lite sjokk da de stod opp i morges, for de visste ingen ting om kaninens ankomst.
Allerede i morges hadde kaninen vist at den godtok både meg og jentene, og Mannen ble ganske fort godkjent da han stod opp han også.
Her kan du lese mer om kaninen som kjæledyr, en veldig informativ og fin side.

Jeg har vært ute og handlet i dag, og kom hjem med en dokasse, litt høy, pellets og burflis.
Da jeg skulle ommøblere og dandere på buret, kravlet Kanin over og rundt meg, og var veldig nysgjerrig på alt jeg gjorde.

Flere av nabolagets barn har vært innom og hilst på, og han har kost seg med løvetann som de har fått gi han.
I hele dag har buret vært åpent, og han har sakte med sikkert fått vende seg til gulvet og omgivelsene hos oss.
Hunden var et fint klatrestativ!

Jeg tror dette kommer til å gå veldig bra.
Kaninen har fått bli kjent med de andre dyrene gjennom gitteret, og vi har tatt det pent og rolig.
Han har ikke gitt noe signaler på at han føler seg utrygg på hverken oss eller dyrene, bortsett fra ved to anledninger.
Det var helt i starten da Hund ble for nærgående på buret, og en av ungene som var innom han ville dytte litt unna.
Alle ungene som har hilst på han har fått streng beskjed om å la han være i fred når han er i huset sitt, eller om han tramper eller dytter de unna.
Det har de vært flinke og respektert.

Det blir spennende nå framover, med en ny krabat som skal tilvennes i familien.
Heldigvis virker han som en veldig harmonisk og trygg kanin, og foreløpig har han sklidd rett inn i familien.