Finne en god studieteknikk

Da er mor i huset blitt student, og det krever litt planlegging og systematisering av tiden og hverdagen.
En ting jeg har fått øynene litt opp for nå, er dette med studieteknikk.
Det første foredraget vi hadde på høgskolen var om nettopp studieteknikk, og det var veldig inspirerende.
Denne foreleseren lovpriste tankekart- metoden, selv om hun ikke fikk det til selv.
Jeg gjorde et forsøk her om dagen, men det gikk rett vest.
Nå tok jeg nok en litt tung og seig bok, så det er ikke noe rart det skar seg.
Boka omhandlet kommunikasjon og relasjoner i arbeid med mennesker, og et kapittel var på rundt 50 sider.
Da er det ikke mye som sitter igjen til å kunne mekke et tankekart da!
Men i går gjorde jeg et nytt forsøk på tankekartet mitt, denne gangen i faget anatomi.
Det fungerte veldig fint!
Dette som er et veldig konkret fag, går det an å lage tankekart.
Det er liksom ikke noe enten eller med anatomi, det er harde kalde fakta!

Men over til poenget; Tankekartet mitt!

Tankekart over blodet, kaninen er selvfølgelig med

Det kan kanskje se litt rotete ut, men jeg tror jeg har klart å få et godt system på det.
Det viktigste er tross alt at jeg forstår det.
Klarer jeg å lage sånne tankekart til hvert kapittel i anatomi, så vil lesingen til eksamen gå som en drøm!

Ellers ser det sånn ut når jeg studerer hjemme:

Det gjør ikke noe å studere når det ser sånn ut rundt en!

Jeg er også ganske raus på merkepennen min.
Syns det er mye lettere å finne igjen stoffet jeg har lest når det viktigste er merket.
Håper jeg klarer å innarbeide/ fortsette med gode rutiner når det gjelder studiene.
Heldigvis har vi en studieplan som er med meg i tykt og tynt, der står alt vi skal igjennom, og hva vi skal ha lest til når.

En melankolsk melankoliker sa du?

Jeg husker ikke helt hvordan vi kom inn på temaet, men her om dagen kom jeg og mannen i snakk om våre fire temperamentstyper.
Han mener jeg er av den melankoliske typen.
Jeg er mørk og dyster.
Dette tok jeg som en stor fornærmelse, selvfølgelig, jeg er da ingen melankoliker.
Og da han presterte å si at jeg er melankolsk i tillegg, kjente jeg at jeg ble litt heit om ørene.
I følge ordboken betyr dette trist, uglad, nedstemt.
Og går du dypere inn i det, vil du kunne lese at melankoli er den kraftigste formen for depresjon…

Selvfølgelig mente han nok ikke at jeg er depressiv, men at jeg har melankolske trekk.
Her sikter han spesielt til musikken min, og beskrivelsene av det melankoliske temperamentet som var kjennetegnet ved tungsindighet, dysterhet, lukkethet og kontemplativ grubling.
Det står også at melankolikeren ikke har mest med venner, og liker seg god alene.

Joda, mye av dette stemmer nok.
Jeg er ikke en person som har en flust med venner, og jo flere mennesker jo verre.
Jeg hater egentlig å møte nye folk.
Når det kommer til musikken min, så mener Mannen altså at den er melankolsk.
Altså, når ble Leonard Cohen melankolsk liksom??
Ok greit, jeg ser kanskje akkurat den…
Men sånn ellers så liker jeg nå at sangene jeg hører på har en mening, enten fra sageren selv, eller at jeg selv får min bestemte mening og tilknytning til sangen.
Den tiden ting har stormet som verst men tanke på sykdom og samlivsproblematikk i heimen, har jeg også funet trøst i enkelte sanger.
Mange av de går på hvor ille “alle andre” har det, hvor heldig man tross alt er selv, og å kunne se gleden og lykke i de små tingene her i livet.
Det er faktisk på mange måter musikk som har hjulpet meg de gangene jeg har hatt mest lyst til å grave meg ned og bli der.
Den har fått meg til å stå i situasjonen og innse at jeg blir sterkere av dette, og at mange andre faktisk opplever ting som er mye verre enn det jeg selv har gjort.
Så selv om musikken kan kvalifiseres som melankolsk trenger det ikke å bety at det er en destruktiv musikk for det.

Så han kan mene at jeg er en melankolsk melankoliker så mye han vil, jeg vil fortsatt høre på den melankolske musikken min, kose meg med tekoppen min i eget selskap og gruble og fundere i lag med mine egne sommerfugler, for det er dette jeg er som person, og jeg trives med den jeg er!

Anbefal meg en pc! =)

Siden jeg nå skal tre inn i en studenttilværelse, trenger jeg en pc jeg kan stole på.
Den jeg har nå lever sitt eget lille liv, og det blir litt for uforutsigbart i lengden.
Jeg har absolutt null peiling på pc’er så jeg hadde vært takknemmelig for litt hjelp, men noen kav har jeg:

*Den må være hendig å ta med seg, men ikke for liten til at det blir slitsomt å se på den (Har sett for meg rundt 13″)
*Den kommer jo til å bli mest brukt til skriving og surfing
*Den må ikke være tung å dra på, helst ikke tyngre enn 2 kg
*Utseende og merke er ikke så nøye, bare det er en pc som er god og fungerer til mitt bruk
*Prisen må ikke overstige 5500, men alt under er en bonus!

Er det noen som har litt peiling eller erfaringer å bidra med, hadde jeg blitt veldig glad.