Min manns våte drøm…

Min mann har en stor våt drøm. Det er redningshelikpoteret fra 330 skvadronen; Sea King. Jeg er sikker på at han kunne ha ofret liv og lemmer for å ta en tur i dette mektige helikopteret.
Han er med i Røde Kors hjelpkorps, og har ved flere anledninger møtt helikopteret, noe som forøvrig er like stort hver gang.
Hans facinasjon av dette helikopteret er en facinasjon i seg selv, og da det skulle være et flyshow på Kjeller flyplass, var ikke denne familien vond å be.
Eller, far kunne ikke helt skjule sin entusiasme godt nok, så hele familien dro av gårde.

Da vi kom fram var Sea Kingen det første vi møtte. Den stod ute på en liten gressflekk, stor og mektig, til alles skue.

Etterhvert kom også min svigersøster og hennes samboer. Han er flyfantast, og selvfølgelig fast inventar på sånne arrangementer. Min svigersøster presterte å spørre sin bror om hva som var så spesielt med dette Sea King- helikopteret. Dt er jo tross alt “bare et helikopter”.
Da fikk hun det styggeste blikket jeg har sett i retur, for dette er neimen meg ikke “bare et helikopter”.
Sånn er det med den saken!

Jeg og Storesøster gikk en tur bort til helikopteret, og fikk ta en tur inn å se. Det var stas. Masse instrumenter, knapper, førstehjelpsutstyr og stæsj.
Til å romme 16 mann syns jeg det var noe klaustrofobisk der inne.

Da vi omsider hadde tenkt å kalle det en dag, ble vi stoppet ute på gangveien. Da gjorde de klart til at Herkules og F16- flyene skulle fly, så vi måtte pent vente.
Da fant vi ut at vi like gjerne kunne rusle tilbake igjen, for vi fikk sitte på med svigerfar hjem.
Da vi kommer inn på flyplassen igjen gjør Sa Kingen seg klar til å lette, så vi kom i grevens tid.
Jeg drar fram kameraet mitt for å ta noen bilder, men finner ut at jeg skal filme i steden. Ikke veldig lett med en hyperaktiv fireåring på fanget, for hun må stå intill meg når helikopteret letter.
Midt under filmingen må jeg bytte batterier på kameraet, men jeg rekker lettinga, for det tar jo litt tid.
Jeg må si jeg ble overrumplet av hvor mye det faktisk blåste, og jeg måtte holde godt på Lillesøster samtidig som jeg prøvde å manøvrere kameraet for å fange øyeblikket.
Litt ugreit ble det, for stein- og sandspruten stod da helikopteret lettet, så jeg måtte snu meg unna for å skåne øynene som best mulig.

(Her skulle det ha kommet et videoklipp, men det ville ikke lastes  inn)

Da helikopteret hadde flydd avgårde måtte jo bare svigersøstern inrømme at det var ikke “bare et helikopter” likevel!

Mitt blogghjørne

Inspirert av Foreldremanualens spalte “damene bak tastaturet” vil jeg nå legge ut bilder av mitt eget blogghjørne. Stedet jeg sitter og lar inspirasjonen flyte ut gjennom fingrene, ut i tastaturet og ned i bloggen.

Bloggingen foregår ikke på noe bestemtt tid på døgnet. Det kan være en formiddag jeg har fri, en ettermiddag ungene er ute og leker, når ungene ser på barnetv, har lakt seg eller etter kveldsvakt.
Det er litt sånn med blogging… At når inspirasjonen kommer, må den ofte ned på tastaturet med en gang, før jeg mister den igjen.
Her kan jeg sitte å la tankene fly mens jeg titter ut av vinduet og spionerer litt på naboene eller titter på fuglene i lønnetreet utenfor. Venter på at syrinen skal blomstre.

Nå de senere ukene har jeg gjerne Buster liggende under bordet eller ved siden av stolen min. Har er ikke langt unna mor i hvertfall!

Snakk om uflaks!

Noen ganger føler jeg at jeg er forfulgt av uhell og lite flaks. At jeg er litt klønete og vimsete oppe i alt dette er ikke verdt å nevne.
I går benket jeg meg foran laptopen med skolebøker og en kopp te, forberedt til å sitte noen timer å jobbe med eksamen. Men som jeg pleier å si; ting blir ikke alltid som man tenker seg. Plutselig, helt ut av det blå, veltet tekoppen min over ende, og alt innholdet havnet oppi laptopen min!
Jeg hørte lyden av motoren som kuttet ut, og alt ble svart. Hos meg også…
Det gikk noen sekunder før jeg klarte å reagere, men plutselig hadde jeg funnet fram et stort håndklede, reddet unna solebøkene, tatt ut batteriet fra laptopen og begynt opptørkingsarbeidet.
En økende frustrasjon brer seg i meg, for leveringsfristen er 2. juni, og jeg er allerede på etterskudd grunnet en kranglete rygg som ikke lar meg sitte lenge av gangen.
Ved et punkt har jeg mest lyst å sette meg ned å grine, men finner ut at jeg ikke kommer noen vei med det, så jeg ringer heller mammaen min som tar meg med ut på cafe og spanderer en sympat- mokka på meg.
Laptopen blir hengt litt oppned over en stol og får renne av seg mens jeg er ute.

Jeg fikk tak i eksamensveilederen min, og skrevet en søknad om utsettelse på eksamen da jeg kom hjem igjen.

Sykle uten støttehjul

Her for et par helger siden ville Lillesøstr skru av støttehjulene på sykkelen sin fordi alle vennene hennes har lært å sykle uten. Joda, vi fikk skrudd de av.
Trente litt gjorde vi også, uten videre hell. Så ble vel hele syklingen lakt litt på is. Helt til nå på fredag.
Begge jentene hadde besøk av venninner, og de tok med seg kritt og sykler ut på veien utafor huset. Plutselig kommer noen av jentene løpende for å be meg komme å se.
Lillesøster har lært å sykle!
Mor slipper da alt hun har i hendene og kommer løpende opp på veien.
Joda, der sykler Lillesøster for egen, fortsatt litt vinglete, maskin. Og med verdens størte smil om munnen.
Her har da de store jentene dyttet, holdt og støttet Lillesøster på ferden til å manøvrere sykkelen alene. Og de er jo like stolte som syklisten selv.
Så klart!
Dette er verkelig en jentegjeng som tar vare på og bryr seg om hverandre.

Da teller jeg til 13!

Mamma: La Hund være i fred nå når du spiser.
Lillesøster: Hund, gå og legg deg.
Hund: …
Lillesøster: Legg deg sier jeg!
Hund: …
Mamma: La han være nå sier jeg.
Lillesøster: Leg deg nå Hund!
Hund: …
Lillesøster: Da teller jeg til 13.
Hund: …
Lillesøster: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13. Hund, legg deg!
Hund: …
Lillesøster: 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31
Hund: “Pladask”
Lillesøster: Mamma!! Han la seg på 31!

Bamser er ikke bestandig så gode venner som de utgir seg for å være

Lillesøster er veldig glad i bamsene sine, de har et spesielt forhold. Noen av dem er med på ganske mye også.
Men av og til går ikke ting helt som smurt mellom Lillesøster og bamsene hennes…

Mamma: Hvorfor går du ikke opp på rommet og ser ferdig filmen din?
Lillesøster: Jeg har ingen å se sammen med, for bamsen ville ikke mer!

Lillesøster: Jeg er dum.
Mamma: Dum, nei. Det er ingen som er dumme.
Lillesøster: Jo, jeg er dum.
Mamma: Hvem er det som sier det da?
Lillesøster: Bamsene mine…

Nye bestevenner?

Jeg tror vi har fått et par nye bestevenner i huset. Lillesøster og Hund.
De vandrer sammen som to erteris.
Til å begynne med var Lillesøster skeptisk, veldig skeptisk. Hun synes det er stas med en hund i familien, det er ikke det. Det er bare at han kan ikke bare komme her å tro at han er en del av familen sånn helt uten videre. Man må jo gjøre seg fortjent til en sånn plass, men jeg tror han er på god vei…
Hun vil gjerne kose han, men han får ikke lov til å sleike henne. Da sier hun i fra så det holder.
Hun vil gjerne dra han med seg over alt, men han får ikke lov til å følge etter henne.
Hun henger om halsen hans og overrøser han med klemmer.
Hun kan kle på han sokker og tøfler fordi han fryser på beina, eller halen…
Han vil gjerne være med inn å legge jentene.
Han tyr til Lillesøster når han vil leke, for hun hyler av latter når hun blir dratt langs gulvet etter tauleka hans.

Jeg ser et bånd mellom disse to, Lillesøster og Hund.
Et bånd som allerede har rukket å bli utrolig sterkt, bare på disse to ukene han har vært en del av familien vår. De er bestevenner, Hund og Lilleøster, og ingen skal få forandre på det…

Min form for rus…

Nei, jeg skal ikke komme med horrible og intime avsløringer som kokainavhengig, men min avhengighet til film og tv- serier skal komme fram i lyset.
Jeg og mannen har er heller sær greie der tror jeg. Vi er filmsamlere. Lidenskapelig opptatt av film.
Vi har kanskje ikke alt av det nyeste innen film, men gode gamle klassikere og en del filmer innen spesielle sjangere.
Bl.a har vi snart alt av regissøren Tim Burton (det som er verdt å ha i hvertfall), skuespillerne Johnny Depp, Ben Stiller/Owen Wilson/Will Ferrell og de gutta der.
Også er vi serieavhengige…
Vi begynner å få en del serier nå. Har sett ferdig Las Vegas, men ble skuffet over den uferdige slutten. Vi har flere andre som King og Queens, Greys anatomi, House, Criminal minds og Fraiser.
Men da vi kjøpte sesong 1 av Fraiser kom jeg på at vi kan jo ikke begynne å se den uten først å ha sett Cheers, siden Fraiser er jo en spin off fra Cheers.
Som sakt så gjort, nå er vii gang med sesong 3 av Cheers. Tror de holdt det gående i 11 sesonger, så her er det bare å stålsette seg!

Vi har vel nå et sted mellom 300- 400 filmer tror jeg. Regnet med alle barnefilmer og tv- serier, så vi har noen timer underholdning.
Min topp 5 liste over filmer må være:

*A beautiful mind
*Finding neverland
*Den grønne mil
*Ringenes herre triologien
*American pie filmene (de tre første)

Jeg kunne vel fortsatt i en evighet tror jeg, for jeg har mange favoritter. Alt etter hvilket humør jeg er i.
Hva er deres absolutte favorittfilm?
Eller tv- serie? Noen dere kan anbefale?

Satt ut med ryggplager

Nå har ryggsmertene nok en gang kastet seg over meg og bitt seg fast. Det begynte rundt påsketider, men jeg har prøvd som best jeg kan å bare ignorere dem.
Jeg ønsker ikke besøk av dere nå.
Men akkurat som unger, eller dyr for den saks skyld har denne ignoreringsmetoden motsatt effekt. De bare hopper og prater høyere, og gjør seg selv enda mer synelig.
Da kan man rett og slett ikke unngå å legge merke til dem lengere.
Nå har det nådd det punktet at jeg sliter med å gå. Det er en kombinasjon av smerter og en kraftløshet som brer seg nedover beina som gjør at jeg har mest lyst å synke sammen akkurat der jeg står og går.
Når det er sånn føler jeg at jeg ikke får gjort nytte for meg i det hele tatt. Ikke hjemme og ikke på jobb. Er jeg på jobb på dagen, fungerer jeg ikke hjemme (om jeg klarer å fungere maximalt på jobb i det hele tatt da), og jobber jeg kveldsvakt klarer jeg ikke å fungere på jobb om jeg er noe aktiv hjemme først.
Og sånn går det virkelig ikke an å ha det.
Nå måtte jeg altså kaste inn håndkledet. Jeg dro tidligere hjem fra jobb i går, og holdt meg hjemme i dag.
Fikk en time hos legen min, og han sykemeldte meg for en uke. Lurte på om jeg trengte lengere enn det, men da sa jeg bare at jeg kan kontakte han igjen om det ikke skulle bli bedre i løpet av denne uka.

Jeg har tidligere skrevet litt om denne problemryggen min, og hva legen har konkludert med. Men som legen sier, så viser de bildene jeg har tatt veldig minimale slitasjeforandringer. Det er egentlig ikke nok til at jeg skal ha symptomer på det. Så hva er det da??
I dag nevnte han noe om revmatisme, men jeg hadde visst ikke andre symptomer som kan knyttes til denne diagnosen. Jeg fikk en resept på betennelsesdempende tabletter, i tillegg tok han en haug med blodprøver av meg.

Så da må man bare vente. Håper virkelig ikke dette blir langvarig!

Russ og stiger

Storesøster: “Russen skulle egentlig ikke hatt stiger på taket”
Mamma: Hvorfor ikke?”
Storesøster: “Fordi det er så mange russ som liker å danse på taket, også er de nakne, og da kommer politiet”
Takk og pris for at telefonen ringte akkurat da!
Mamma:  ”Hallo”