Et nytt familiemedlem på vei?

Da kan jeg med en gang avkrefte eventuelle spørsmål om bolle i ovnen! Det er snakk om en liten firben en.
Vi ha i lange tider diskutert spørsmålet om å få en hund, og nå har vi tittet litt rundt. Som jeg tror jeg har nevnt tidligere, så ønsker vi oss en omplasseringshund. Vi vil gi en stakkars hund som trenger det et nytt hjem.
Et hjem den kan være trygg i. Omsorg og kjærlighet.

Uansett, jeg kom over en annonse i går på en liten stakkar. En hittehund. En blanding av mye rart, ca to år gammel. Et godt lynne, omgjenngelig og går godt overens med både katter og barn.
Jeg sendte en mail med info om oss og hva vi kan tilby denne hunden.
I dag ringte vedkommende meg. (Fra foreningen for omplassering av hunder)
Vi hadde en koselig samtale, og jeg fikk vite mer om denne hunden. Hun kunne fortelle meg at de hadde fått sporet opp eieren, og at denne hunden var gått fra eier til eier, og til slutt levert inn som hittehund.
Han er visst født i januar i fjor, så Hund er i dag ca 1 år og 3 mnd. Var det 24 januar damen sa da tro?
Buster er lydig, aktiv, leken og kosete.

Jeg fikk sendt over noen bilder av han også, og jeg falt jo pladask for denne litt lurvete hunden!
Jeg viser bildet som var vedlakt annonsen:

Han ser litt puslete ut på dette bildet, og det er litt vanskelig å få et helhetsintrykk av han. Men jeg er veldig fornøyd etter å ha sett de andre bildene. Syns det kan se litt ut som en vill blanding av noe terriertype, labrador og damen jeg pratet med nevnte riesenschnauzer.
Hunden befinner seg på Vestlandet, men kan transporteres hit til Østlandet om ønskelig.
Jeg fikk et godt inntrykk av praten vi hadde, og har på følelsen at Hund kan bli vår om vi vil ha han. Jeg og mannen har sett på bildene, og jeg har vist de til ungene.
Vi skal ta en grundigere diskusjon på det i kveld, men vi er nok egentlig enige; dette er en hund vi vil ha!

Bare i nedoverbakke!

Mor og Lillesøster sitter på kjøkkenet og spiser. Praten går lett, og omhandlet alt og ingenting.
-Mamma løper.
-Mamma kan løpe, men jeg gjør det ikke akkurat nå.
-Bare i nedoverbakker! sier Lillesøster med et stort glis.

Mamma føler seg veldig flink…

Vår og hagearbeid- hånd i hånd

Nå i disse vår- tider, er det en ting som stort sett er felles på tapetet hos alle husstander rundt om kring.
Hagearbeid!
Vi kan nesten ikke vente til den siste snøen har smeltet før vi drar fram raker, klippere, økser og motorsager. Busker beskjæres, blomsterbedd pyntes opp og får nye blomster og utemøblene ryddes fram.

Vel… Sånn er det derimot ikke i alle husstander. Med dette utgangspunket (som faktisk er pyntet mye på allerede), må man prioritere litt anderledes, og kanskje disponere litt mer tid:

Som dere ser har vi litt å jobbe med, men vi går nå på med friskt mot. Jeg tror dette kommer til å bli bra til slutt. Vi har en stor hage, med et potensiale til å bli kjempefin!
Og barnevenlig selvfølgelig. Bilder fra hagen foran huset har jeg lakt ut tidligere.

Gleder meg til vi kan grille, og ruke hagen skikkelig igjen!

En himmel å drømme seg bort i

Jeg er nok ganske lett å distrahere…
En ting jeg lett lar meg distrahere av, er himmelen. En himmel full av stjerner, eller som i dag, full av skyer.
Mange, hvite, tykke skyer som svever av gårde over himmelen. De former seg i alle mulige fasonger før de opphører og danner nye former.
Det facinerer meg.

Da blir jeg helt oppslukt, og kan fint finne på å for eksempel nesten kræsje med parkerte biler.
Nei, vent. Det var i vinter det, da jeg studerte en utrolig nydelig stjernehimmel!

Himmelen er i hvertfall utrolig vakker, og man kan brått tulle seg inn i ett nett av drømmer og fantasier etterhvert som formene dukker opp og forvinner igjen fra det blå lerettet.
Her hoppet det for eksempel en kanin forbi:

Som etterhvert ble erstattet med en flyvende gris. Den ble desverre ikke dokumentert.
Alt annet blir uviktig når oppmerksomheten først er rettet mot himmelen, og tiden flyr.

Men når man ser denne fantastiske himmelen, så er jo ikke det noe rart heller:

Dr Greve pharma

Jeg er en Buzzador. Som Buzzador får jeg mulighet til å få hjemsendt vareprøver av diverse produkter, og teste disse. Et av kriteriene er at jeg også deler ut vareprøver, og forteller om produktet til andre.
Produktene jeg har testet ut er en sjampo og balsam i Dr Greve pharma serien. Dette er en serie for baby, mor og barn. Disse produktene er beregnet for barn.

Bildet er hentet fra Buzzador

Jeg har nå testet både sjampoen og balsamen flere ganger, og jeg er kjempefornøyd.
Sjampoen er spesielt utviklet for barns sensitive hodebunn og øyne. Den er dermatologisk testet på sensitiv hud, og er dokumentert mild mot øynene.
Balsamen er en mykgjørende leave- in, kremete balsam. Den er lett å fordele, og behøver ikke å skylles ut. Kan brukes i både tørt og vått hår.

Jeg har to jenter som har veldig kranglete hår, spesielt minstemann. Håret hennes toves lett, og hun står opp med en høysåte på hodet daglig.
Det merkes heller ikke at vi har gredd det bare fra vi går hjemmefra til vi ankommer barnehagen.
Men nå etter at vi har begynt å bruke denne balsamen, går hårbørstingen som en lek.
Smører i litt balsam etter dusj og grer. Da blir håret blankt og lett å gre, også dagen etter.
Håret holder seg flokefritt, og lukter godt av økologisk ringblomst. En mild duft.
Jentene mine er også veldig sensitive mot hår- og kroppsprodukter, men dette har de ikke reagert på.

Serien består av til sammen 11 produkter for mor, baby (0-3 år) og barn (3 år+), og jeg skal garantert ha dusj&bad!

Ønsker du å bli Buzzador?
Legg igjen en kommentar med mailadressa di, eller send meg en mail på gullfiskbollen@hotmail.com.

Dagens kupp på bruktbutikken!

I dag har jeg og mamma vært på den lokale bruktbutikken en tur. Jeg tenke å se meg om etter noe hagemøbler. Det fant jeg ikke.
Det jeg fant derimot, var en benk.
Jeg falt totalt for den, men lot den være igjen. Jeg og mamma gikk en runde i butikken, og da fant jeg disse:

Sau, ku, gris, giraff

Helt herlige var de! De fikk de inn i går, og de ble priset en time før vi kom. Så jeg hadde flaks kan man si.
Jeg klarte imidlertid ikke å la være å tenke på den benken, så jeg sa til damen i kassen at jeg ville ha den.
Vi gikk ut til bygget den stod i, og lempet den ut i bilen.
Fin sitteflate:

Litt slitt sitteflate, men det blir borte med et strøk maling

Og oppbevaringsplass:

På et barnerom kan man aldri få nok oppebevaringsplass. Her tenkte jeg å ha kosedyr!

Jeg har planer om å pusse den opp litt. Har igjen litt maling etter at jeg pusset opp jenterommet her, så da kan det hende den får fargene hvit og rosa. Må tygge litt på det…
150 kroner gav jeg for benken, og 80 kroner samlet for bildene.
Dagens kupp!

En gang er alltid den første

Jeg har aldri hatt en 7- åring før, så jeg vet ikke akkurat hvordan det er.
Jeg har ikke opplevd de trassanfallene, raseriutbruddene og furtingen til en 7- åring før.
Dette er nytt for meg. Jeg må prøve meg fram litt.
Hvordan vil jeg har det egentlig? Hvordan ønsker jeg å oppdra mine barn?
Hvordan ønsker mannen det? Er vi enige?
Dette er spørsmål man er nødt til å ta stilling til ganske tidlig. Og som man må være enige om, ikke minst!

Jeg har aldri hatt en 7- åring i hus før, så jeg vet ikke akkurat hvordan det er.
Jeg har ikke opplevd gleden, smilene, eventyrlysten, fantasien og kjærligheten til en 7- åring før.
Dette er nytt for meg, og jeg må prøve meg fram.
Hvilke verdier ønsker jeg at mine barn skal ha? Hvilke egenskaper og kvaliteter setter jeg høyt? Og hva med meg selv ønsker jeg å vidreføre til mine barn?

Jeg har nå en 7- åring i hus, så jeg begynner å få litt peiling på hvordan det er…
Jeg opplever trassanfallene, raseriutbruddene, furtingen, gleden, smilene, fantasien og kjærligheten til en 7- åring akkurat nå.
Det er ikke nytt for meg lengere, men jeg prøver meg fortsatt fram.
Jeg og mannen har vært ganske enige når det kommer til oppdragelse hele veien, og jeg tror vi klarer å gjennomføre det.
Jeg vet hvilke verdier, egenskaper og kvaliteter jeg setter høyt, og jeg har på en måte nå skjønt hvilke sider ved meg jeg har ført videre til mine barn. Både arvede og innlærte, positive og negative.

Bak raseriutbruddene, trassen og egenrådigheten, der finner jeg et vakkert menneske. En selvstendig 7- åring, en uselvisk jente som setter andres behov foran sine egne.
Hun er sterk, tør å si ifra om hun ikke er enig i noe. Både ovenfor foreldre og lekekamerater.
En inkluderende 7- åring, ingen skal behøve å være alene.
Hun er en tankefull 7- åring. Oppvakt og smart.
Jeg ser mange gode kvaliteter ved henne, og jeg er stolt av henne!
Selv om vi har våre fighter (Tro meg, de er det mye av. Vi er visst litt for like på enkelte områder sier mannen…), så er det ikke de sidene som er mest framtredende.
De er en del av personen Storesøster de også, og de skal hun få lov til å beholde. Prøver jeg å ta bort de, tar jeg bort en del av henne, og det ønsker jeg ikke.
Jeg må nok bare tåle litt fighting innimellom…

Hagearbeid og te- kos

I helga har vi så smått begynt i hagen hjemme. Det er et stort prosjekt, for hagen er forholdsvis stor, og den ser ikke ut.
Av mange ulike årsaker har ikke hagen blitt vedlikeholdt sånn som jeg ønsker de siste årene, men nok en gang går jeg løs med hevet hode og motet fatt.
Mannen har fått litt hjelp til å fjerne noen trær som skulle bort. De har også blitt delt, separert fra greiner og partert. Eller kløyvd heter det kanskje i floraverdene…?

Se på flinke mannen min!

Dette har blitt gjort på en liten hageflekk foran huset. Det som gjenstår der nå, er å få kløyvd de siste stubbene, kjøre bort kvisten og rake.
Det skal ikke behøve å ta så lang tid.
Bak huset er det derimot noget verre…
Masse løv som ikke ble raket bort i høst, epleskrotter, ujevn plen osv, osv. Jeg begynte å rake i går, og bare det gjorde underverker altså!
Pusen var selvsakt med, og hun løp og hoppet fram og tilbake og var utrolig bajas. Koste seg masse i finværet!

Pusen speider langt etter mus eller fugler hun kan leke seg litt med

Jentene var en del i hagen og lekte, hjalp litt til med å rake, og lekte litt med vennene sine rundt om i nabolaget her. Etter hvert fikk vi besøk av en venninne og sønnen hennes. Vi hadde egentlig tenkt å sette oss ut i finværet med kaffe, te og en nydelig sitronkake jeg bakte på lørdagen, men plutselig kom snøen og overtok for sola, så da var det ikke mye kos å sitte ute likevel.
Vi tok kaka og kaffe/te inne, og gikk ut en tur da sola endelit tittet fram igjen.
Da var det litt lek med frisbee og ringspill, og jentene fikk hjelpe pappa med å stable litt ved.

Å få lov til å hjelpe pappa er såååå stas!

På kvelden i går fikk jeg nok en gang bakeånden over meg. Jeg hadde veldig lyst til å lage biscotti, som jeg kan ha liggende til mine mange tekopper. Men jeg er egentlig ikke veldig glad i mandler, så de ville jeg bytte ut med valnøtter. Da kom jeg over en oppskrift på pepperkakestenger som jeg lagde til jul. De var inmari gode! Samme opplegg som biscotti, men litt anderledes oppskrift. Det jeg da gorde, var å kombinere de to oppskriftene. Tilsette litt, fjerne litt, og voila: Valnøttstenger blir til!

Tykke, fine valnøttstubber

De ble egentlig ikke like mye valnøttstenger som valnøttstubber da… De ble litt tykke, så de ble heller litt seige enn sprø. Men smaken var uansett helt nydelig! Neste gang kan jeg skjære de enda halvparten så tykke som disse ble.
Legger ut oppskrift neste gang jeg lager de.

Morderen er avslørt

Her og her har jeg skrevet om denne mystiske dimensjonen som ukritisk kommer og krever mine fiskeliv. I går derimot ble hele den myten hardt og brutalt avlivet. Bokstavlig talt…
Jeg kommer inn på kjøkkenet og titter inn i fisketanken. Og der, bak den ene planta, finner jeg  rektor (en sugemalle) som iherdig river i filler liket av den siste Black Mollyen i tanken.
Mor ble lettere sjokkert, og hadde mest lyst til å bare spyle hele rektoren ned i do!
Jeg har lenge visst at det har vært noe muffins med han, der han ligger på bunn med sitt heller mindre pene utseende og stirrer på oss. Han har vært rask på finnene om noen prøver å komme i nærheten av kontoret hans, som på avstand kan se ut som et helt vanlig flyvrak.
Jeg er nå fortsatt litt matt, og lysten til fiskehold synker drastisk i takt med fiskene som har blitt borte.

Lurer på om mannens ide med pirayar ikke er så ille likevel…

En deilig frokost med scones og te

I dag nyter jeg frokosten, eh kremt, lunsjen, alene. Jentene har sovet hos mormor i natt, og mannen kastet i seg en bolle med corn flakes før han dro til foreldrene sine for å hjelpe til med noe oppussing.
Så sitter jeg igjen alene da, og hadde lyst på scones til frokost. Det ville ikke han ha, så det var like greit å spise alene.
Jeg smalt sammen en røre, og da ble det scones til frokost på mor.
Sammen med en delig kopp med eple- og kanelte i løsvekt.

Her kommer en sånn ca- oppskrift på disse nydelige sconesene:

Scones

*7 dl hvetemel
*2 dl havregryn
*100 g smør
*2 ts salt
*5 ts bakepulver
*4 dl melk

Bland det tørre i en bakebolle. Smuldre  smøret inn i deigen og rør så inn melken.
Del deigen i fire, og lag tykke, runde leiver som du legger på smurt eller bakepapirkledt stekeplate.
Riss hver leiv i fire, men ikke helt igjennom. Prikk sconesen med gaffel.
Stekes på 250 grader i 12- 15 minutter.

Jeg ville gjerne brukt litt mer havregryn i deigen. Kanskje en dl til, men dette var alt jeg hadde igjen.
De smakte uansett helt nydelig, og jeg lurer på hvorfor jeg ikke baker scones oftere.